refugier

Refugier er mindre lokaliteter der organismer kan overleve under ugunstige forhold. Begrepet brukes oftest om isfrie områder der dyr og planter har overlevd siste istid.

Faktaboks

Uttale
refˈugier
Etymologi
av latin ‘tilfluktssted’

Man antar at en stor del av dagens flora og fauna i lavlandet i Norge overlevde i refugier i Sør- og Øst-Europa under istidene, for deretter å rekolonisere Skandinavia i mellomistidene.

Arter som i dag har sammenhengende utbredelse, kan under istiden ha vært splittet opp i flere adskilte refugier sør og øst for isen, hvor de har utviklet genetiske forskjeller. Innvandringen til dagens utbredelse kan så ha skjedd fra flere refugier og i flere puljer, noe som gjenspeiles av artens genetiske sammensetning i dag. Dette gjelder for eksempel abbor.

Ordet refugier brukes også om små, isolerte områder som arter har blitt drevet tilbake til på grunn av menneskelig aktivitet. Dette gjelder for eksempel fjellgorilla.

Refugiehypotesen

I Skandinavia har refugiehypotesen (eller nunatakhypotesen) betegnet hypotesen om at noen skandinaviske fjellplanter kan ha overlevd istidene i isfrie områder i Norge, som for eksempel på deler av den nåværende kysten, på kystbankene (som under siste istid har ligget over havflaten) eller på nunataker. Dette skulle forklare forekomst av isolerte bestander av påstått endemiske arter eller underarter.

Hypotesen ble støttet av ledende botanikere som blant andre Rolf Nordhagen (1894–1979) og Eilif Dahl (1916–1993), men er ikke lenger allment akseptert. Nyere genetiske metoder har vist at det er langt færre endemiske planter enn før antatt, og de fleste av disse har neppe kunnet overleve istiden i Norge. Disse artene kan ha oppstått etter istiden ved polyploidi eller hybridisering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg