Nicolprisme, prisme som brukes til å fremstille polarisert lys (se polarisasjon), oppfunnet 1828 av William Nicol (ca. 1768–1851), lærer i fysikk i Edinburgh. På et naturlig romboeder av kalsitt (kalkspat) (se fig.) slipes de to flatene AD og BC slik at vinklene D og B blir 68°. Krystallen deles langs AC, de nye flatene poleres, og stykkene kittes sammen igjen med kanadabalsam, som har brytningsindeks mellom brytningsindeksen for den ordinære og den ekstraordinære strålen i kalsitt. En innfallende lysstråle S spaltes i prismet i en ordinær og en ekstraordinær stråle. Disse er polarisert i hver sin retning. Den ordinære strålen GK som har størst brytningsindeks, reflekteres totalt (se totalrefleksjon) ved kittflaten, mens den ekstraordinære går gjennom prismet langs HLM. I stedet for nicolprismer bruker man nå som regel polaroidplater som polarisator.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.