Nicolprisme

Nicolprisme. Bokstavene forklares i artikkelteksten.

Av /Store norske leksikon ※.

Nicolprisme er et prisme som brukes til å fremstille polarisert lys, oppfunnet i 1828 av William Nicol (ca. 1768–1851), lærer i fysikk i Edinburgh. På et naturlig romboeder av kalsitt (kalkspat) (se figur) slipes de to flatene AD og BC slik at vinklene D og B blir 68°. Krystallen deles langs AC, de nye flatene poleres, og stykkene kittes sammen igjen med kanadabalsam, som har brytningsindeks mellom brytningsindeksen for den ordinære og den ekstraordinære strålen i kalsitt. En innfallende lysstråle S spaltes i prismet i en ordinær og en ekstraordinær stråle. Disse er polarisert i hver sin retning. Den ordinære strålen GK som har størst brytningsindeks, reflekteres totalt (se totalrefleksjon) ved kittflaten, mens den ekstraordinære går gjennom prismet langs HLM.

Faktaboks

Uttale
nˈikəl-

I stedet for nicolprismer bruker man nå som regel polaroidplater som polarisator.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg