kognitive funksjoner – Store norske leksikon

Kognitive funksjoner handler blant annet om tenkning og beslutningstagning. Sovjetrusserne Viktor Kortsjnoj (til venstre) og Anatolij Karpov (til høyre) under et sjakkparti i VM-kandidatturneringen i 1974.

Anon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kognitive funksjoner viser til ulike ferdigheter som har å gjøre med oppfatning av omgivelsene, hukommelse, forståelse, beslutningstagning, problemløsning, læring og kommunikasjon.

Faktaboks

Uttale: kˈognitive funksjoner

Viktige kognitive funksjoner omfatter:

Persepsjon – å tolke sanseinntrykk fra omgivelsene og egen kropp via sanseapparatet
Oppmerksomhet – å fokusere på noe, eksempelvis en annen som snakker eller en farefull situasjon
Hukommelse– å lagre informasjon fra egne opplevelser (episodisk hukommelse) og generell kunnskap (semantisk hukommelse).
Språk og kommunikasjon – evne til å forstå og produsere verbale utsagn, først muntlig, men senere også skriftlig
Tenkning – å bearbeide informasjon, forstå begreper og prinsipper, resonnere, oppfatte sammenhenger og se nye sammenhenger (kreativitet)
Læring – å endre tenkning eller atferd som følge av tidligere erfaring
Problemløsning – å forstå at det foreligger et problem, analysere tilgjengelig informasjon med tanke ulike løsninger, for så å velge og iverksette den beste løsningen
Beslutningstagning– å sammenstille informasjon for så å velge den beste løsningen
Planlegging – ut fra en bestemt målsetting å utarbeide en plan for å nå denne

De nevnte funksjonene henger ofte sammen, eksempelvis ved at bestemte former for læring og hukommelse forutsetter språklige ferdigheter («Husk, hovedstaden i Sverige heter Stockholm»), eller ved at tenkning er sterkt avhengig av hukommelse.

Kognitive forhold henger nøye sammen med det vi gjør (atferd) og det vi føler (emosjoner). Et eksempel er kognitive ferdigheter som inngår i eksekutive funksjoner – evne til planlegging, gjennomføring og regulering av atferd (se selvregulering).

Siden kognitive funksjoner er sterkt avhengig av sentralnervesystemet (hjernen), er det nødvendig å se slike funksjoner i lys av hjernefunksjon. Denne kunnskapen finnes innenfor områder som kognitiv nevrovitenskap, nevropsykologi og kognitiv psykologi.

Reduksjon av kognitive funksjoner

Alle de nevnte kognitive funksjoner kan rammes av ulike sykdommer og skader som påvirker sentralnervesystemet (hjernen). Kognitive funksjoner svekkes ved normal aldring. Kognitive funksjoner kan også påvirkes kortsiktig, eksempelvis av lite søvn.

Søvn

Kognitive funksjoner kan påvirkes kortsiktig av rusmidler (eksempelvis alkohol) og medikamenter. Den kanskje mest oversette faktor er søvnmangel, der studier viser at tretthet forbundet med søvnmangel påvirker oppmerksomhet, hukommelse og læring negativt. Tiltak for å sove bedre er derfor viktig (se søvnhygiene).

Aldring

Aldring er ikke i seg selv en sykdom, men en normal prosess som setter en øvre grense for hvor gamle vi kan bli. Det er normalt at aldring fører til noe kognitiv svekkelse.

Eldre mennesker

Av Gorm Kallestad/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Normal aldring medfører en endring i kognitive funksjoner. Dette ses eksempelvis for arbeidsminnet (det å holde informasjon midlertidig i tankene mens den bearbeides), der evne til å sammenholde kompleks informasjon svekkes med økende alder. Tiden det tar å utføre kognitive oppgaver kan også øke med økende alder. Aldring kan også medføre problemer med å huske hendelser (eksempelvis episodiske minner) fra i går, selv om hukommelsen for ting som skjedde for ti år siden kan være god. Aldring innebærer også at navn eller spesielle ord kan være vanskeligere enn før å komme på.

Disse endringene varierer fra person til person. Noen utvikler mer uttalt reduksjon i kognitive funksjoner, kalt mild kognitiv svekkelse (MCI). Her ses merkbare kognitive endringer, men ikke så uttalt som ved demens. Demens er en samlebetegnelse for ulike former for mer alvorlig kognitiv svekkelse av hukommelse, oppmerksomhet, språk med videre (se neste avsnitt).

Skader og sykdom

Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens, som innebærer kognitiv svekkelse. Her ses en frisk hjernehalvdel (til venstre) og en hjernehalvdel med langtkommen Alzheimers sykdom og svinn av hjernevev (til høyre).

Alzheimers sykdom

Av National Institute on Aging, National Institutes of Health.

Lisens: CC BY NC 2.0

Traumatiske hjerneskader forårsaket av ytre vold mot hodet (eksempelvis i bilulykker, sykkelulykker, fall, voldshandlinger) kan gi hjerneskader, fra mild hjernerystelse til alvorlige blødninger og skader. Avhengig av hvor i hjernen slike skader oppstår og hvor alvorlige de er, kan skadene medføre en reduksjon i kognitive funksjoner, enten nokså spesifikke eller mer generelle. Slike skader har ofte også atferdsmessige og psykologiske konsekvenser.

Slag innebærer at blodtilførselen til hjernen forstyrres, enten ved blodpropp (ischemisk slag) eller blødning (hemoragisk slag). Siden slag kan oppstå hvor som helst i hjernen, er konsekvensene forskjelligartede. Eksempelvis vil skade i språksenteret kunne medføre problemer med språk (se afasi). Avhengig av hvor i språksenteret skaden har inntruffet, kan effekten være redusert evne til å finne ord eller snakke normalt (ekspressiv afasi, skade i fremre del av språkområdet). Omvendt, om skaden er i bakre del av språkområdet, kan forståelse av tale være påvirket (impressiv afasi).

Svulster i hjernen kan gi kognitive (og andre) utfall, helt avhengig av hvor svulsten er lokalisert.

I alle disse tilfellene kan skadene være spesifikke, noe som kan resultere i nokså spesifikke kognitive utfall eller problemer. Men mer diffuse skader, det vil si skader som påvirker flere hjerneområder, øker sannsynligheten for mer omfattende effekter, eksempelvis vansker med oppmerksomhet, hukommelse, og konsentrasjon.

Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Typisk fører denne sykdommen til progressive svekkelser, spesielt av hukommelse, språk, og problemløsning.

Parkinsons sykdom påvirker først og fremst motoriske funksjoner, men kan også ha kognitive utfall i form av svekket oppmerksomhet, problemer med eksekutive funksjoner og hukommelsesproblemer.

Kognitive utfall ses også ved alvorlige hode- og løsemiddelskader og visse stoffskiftesykdommer (for eksempel leverencefalopati). Svekkelse av kognitive funksjoner kan også påvises ved flere alvorlige psykiske lidelser (for eksempel schizofreni og gjentatte alvorlige depresjoner).

Undersøkelse av kognitive funksjoner

Undersøkelse av kognitive funksjoner skjer ved hjelp av nevropsykologisk undersøkelse, hvor spesifikke kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, språk, visuelle ferdigheter, arbeidsminne, med mer undersøkes. Bestemte sviktmønstre ved slike prøver kan brukes som én av flere metoder for å påvise type og grad av hjerneskade (for eksempel demens, hodeskader).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kognitiv psykologi

Frode Svartdal

Professor i psykologi, UiT – Norges arktiske universitet