anskuelse

Anskuelse er det å forestille seg noe. Anskuelse kan også bety en persons samlede meninger om bestemte problemer, for eksempel livsanskuelse eller verdensanskuelse.

Innen filosofi og psykologi brukes begrepet litt annerledes. En anskuelse er en oppfattelse eller en forestilling fremkalt umiddelbart, uten refleksjon. Man kan skjelne mellom to hovedarter av anskuelse, ettersom oppfattelsen skjer gjennom sansene, især synet, eller gjennom tanken og fantasien. Anskuelse i den første gruppen vil da bestå av umiddelbare eller direkte iakttagelser, som oppstår ved at sanseorganer blir påvirket. Anskuelse i den andre gruppen består av umiddelbare erkjennelser(«intuisjoner»). Som eksempel på det siste nevnes ofte René Descartes' innsikt at «når jeg tenker, må jeg være til».

En mer presis betydning har anskuelse i Immanuel Kants filosofi, hvor en anskuelse forholder seg umiddelbart, det vil si uten bruk av begreper, til en gjenstand. Sanseiakttagelser er for Kant mønstret på anskuelse. De nødvendige forutsetninger for sanseiakttagelser – tid og rom – kaller Kant rene anskuelser eller anskuelsesformer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg