Innen filosofien snakker man om at sannsynligheten for hvorvidt en påstand er sann eller usann kan veies ut fra en vurdering av det den legger til grunn. Om de grunner som taler for påstanden er flere og bedre enn de grunner som taler mot er påstanden sannsynligvis sann.

Alt etter antallet og arten av disse grunnene for og mot, vil sannsynligheten bli større eller mindre. Den kan derfor nærme seg visshet, eller kunnskap.

Man skjelner videre mellom tre betydninger av sannsynlighet:

Psykologisk eller subjektiv sannsynlighet brukes når vurderingen av en påstand som mer eller mindre sannsynlig skyldes personlig (subjektiv) tro eller overbevisning.

I moderne vitenskapsfilosofi søker man å utvikle sannsynlighetsteorier som eliminerer slik subjektiv troverdighet fra begrepet sannsynlighet. Man søker derfor å bruke en beregning av sannsynlighet i mengder, noe som også kalles også matematisk-statistisk sannsynlighet. Fagfeltet som undersøker sannsynlighet matematisk-statistisk kalles sannsynlighetsregning.

Man kan også snakke om ikke-statistisk, men likevel «objektiv» sannsynlighet, da ofte kalt hypotese-sannsynlighet eller induktiv sannsynlighet.

Det ikke-statistiske sannsynlighetsbegrepet er knyttet til graden av troverdighet som tilskrives en empirisk hypotese eller teori. Graden av troverdighet er ikke tallmessig beregnbar, men følger av den bekreftelse eller avkreftelse hypotesen har fått gjennom forsøk (forutsigelser, observasjoner, eksperimenter) eller dens forhold til allerede veletablerte eller avkreftede teorier.

Et eksempel er teorien om at kontinentene stadig driver fra hverandre. Fra å være en dristig og lite troverdig hypotese da den først ble fremsatt, har den gjennom en komplisert prosess gradvis fått status av en meget sannsynlig og allment akseptert vitenskapelig teori.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.