kryptobiose

Kryptobiose, skjult liv, betegner en tilstand hvor en organisme ikke viser synlige tegn på liv, og hvor stoffomsetningen ikke lenger kan måles. Under ugunstige klimatiske forhold i omgivelsene, bl.a. tørke, reagerer mange virvelløse dyr med redusert stoffomsetning. Fenomenet kalles også ofte anhydrobiose. Kryptobiose er en ekstrem form for hvilestilstand. Den reverseres når miljøforholdnene igjen blir gunstige. Kryptobiose må ikke forveksles med diapause, som er en fysiologisk stans i utviklingen.

Et eksempel på kryptobiose er fjærmygglarver i slekten Polypedilum i Afrika. De lever i små, periodiske dammer, som tørker ut i lange tider. Under slike forhold tørker larvene også inn til de har et vanninnhold på bare 7 %. I denne tilstanden kan de overleve en jevn temperatur på 70 °C, flere døgn i flytende luft (−190 °C), store strålingsdoser, opphold i 96 % alkohol m.m. Når regnet kommer, sveller de opp og blir aktive igjen i løpet av kort tid, selv om det kan være opptil 10 år siden de tørket inn.

Et annet eksempel er saltsjøkreps, Artemia salina. De dyrkes i store mengder, fordi de inntørkete eggene kan kjøpes som akvariefor. Eggene i kryptobiose inneholder mindre enn 5 % vann.

Kryptobiose er også kjent hos bjørnedyr, rundormer, hjuldyr og midd. Hos bjørnedyr skrumper kroppen inn til en tønneformet struktur, som er spesielt motstansdyktig for ytre påvirkninger.

Under norske forhold er kryptobiose påvist hos noen små hornmidd i slekten Phauloppia, som lever i sort lav på toppen av steiner på høyfjellet. I solvarmen blir det varmt, slik at de mister 90 % av sitt vanninnhold, men livner til igjen når det kommer regn, selv etter flere uker.