Bladfotkreps. Øverst: Branchinecta paludosa, hann, ca. 3 ganger forstørret. Den svømmer med buksiden opp. – Nederst: Lepidurus arcticus, sett fra ryggsiden, ca. 2 ganger forstørret.

KF-bok. begrenset

Bladfotinger, klasse (Branchiopda) av krepsdyr, har tidligere også blitt kalt Phyllopoda. Små dyr, sjelden over 2–3 cm, kroppen sammensatt av mange segmenter som hos enkelte arter er dekket av ett eller to skjold. Hodet har et par sammensatte sideøyne, et mindre panneøye og to par antenner. Hvert av kroppsleddene bærer et par bladlignende lemmer som både fungerer som gjeller og bevegelsesorganer, bakkroppen er uten lemmer. Bladfotinger lever mest i dammer og små pytter, de formerer seg sommeren igjennom partenogenetisk, men legger om høsten befruktede hvileegg som tørrlegges eller fryser fast i isen om vinteren, og som om våren utvikler seg videre til nye partenogenetiske generasjoner.

Fra Norge er det kjent 4 arter av bladfotinger i havet og 89 arter i ferskvann. Vannlopper er den dominerende gruppe i ferskvann, og finnes også i havet.

De mest kjente arter i norske vann er langhalet tusenbeinkreps, Branchinecta paludosa, og korthalet tusenbeinkreps, Polyartemia forcipata, begge vel 2 cm lange, uten skjold og med 11–19 par bladføtter. Skjoldkreps, Lepidurus arcticus, blir opptil 3 cm lang med over 40 beinpar, og mesteparten av den flattrykte kroppen dekket av et bredt ryggskjold. Den betraktes som en arktisk relikt, og er av stor betydning som fiskenæring i fjellvann.

Limnadia lenticularis, som blir opptil 17 mm lang, ligner en liten musling med et toklappet skjold som dekker den fra sidene sammentrykte kroppen og de 24 beinparene. De finnes i temporære dammer langs kysten. Er bare funnet noen få steder i Norge, men er mer vanlig i Sverige.

Saltsjøkreps, Artemia salina, finnes ikke i Norge, den lever i saltvannslaguner og saltsjøer, er nyttig i akvarieforskningen idet eggene kan oppbevares i årevis og larvene er et godt fôr, som til og med kan brukes til små fiskeunger.

Vannloppene, som tilhører underorden Cladocera, regnes også til denne klassen. De finnes ofte på grunt vann i innsjøer. Hos dem er kroppen omsluttet av et todelt ryggskjold, og noen av dem har store fasettøyne. Både marflo og linsekreps er viktige næringsdyr for ørret. Marflo er ikke en vannloppe, men hører til amfipodene.

  • Orden Anostraca - tusenbeinkreps
  • Orden Notostraca – skjoldkreps
  • Orden Diplostraca

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.