I dyreriket er funksjonell enkjønnethet det normale. Bare få dyr har funksjonell hermafrodittisme (visse krepsdyr og snegler, meitemark, bendelormer). Innenfor dyregrupper som vanligvis er særkjønnede, kan det forekomme hermafrodittiske arter (f.eks. rundormer, muslinger).

Hos noen hermafroditter modnes egg- og sædceller i atskilte perioder. Hvis eggceller dannes først og sædceller senere, slik at dyrene først fungerer som hunner og senere som hanner, betegnes dyrene protogyne hermafroditter (f.eks. salper, enkelte fisk), hvis rekkefølgen er omvendt, betegnes dyrene protandriske hermafroditter (f.eks. enkelte rundormer, reker). Noen hermafroditter gjennomlever en serie med skiftende perioder, f.eks. den europeiske østers som først er hannlig, deretter hunnlig, så igjen hannlig og i visse tilfeller atter en gang hunnlig.

Hos pattedyr, inklusive menneske, er fosteret i sitt anlegg tokjønnet. Men hos hannlige individer (med kjønnskromosomene XY) blir gonade(kjønnskjertel)-anlegget til en testikkel og de hannlige utførselsganger utviklet, mens de hunnlige anlegg undertrykkes og tilbakedannes. Hos hunndyr (med kjønnskromosomene XX) utvikles ovarier og hunnlige utførselsganger, mens de hannlige undertrykkes. Hos kanin og antakelig også hos menneske er det slik at de hunnlige anlegg utvikles hvis det ikke forekommer en maskuliniserende påvirkning, sannsynligvis et hormon fra fosterets gonade. Skades gonaden tidlig eller uteblir påvirkningen av annen grunn, vil individet bli en hunn uansett genetisk (kromosombestemt) kjønn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.