Salper kan danne kjeder av Henry Jager. CC BY ND 2.0

Salper, klasse av kappedyr (Tunicata). En dyregruppe med spesiell bygning og levevis. Alle arter er marine og lever planktonisk. Deres utbredelse omfatter tempererte og varmere havområder, men også store forekomster i Sørishavet. Der kan de danne enorme svermer, som nesten kan bli en konkurrent for krill.

Salpene har en tønneformet, gjennomsiktig kropp med åpning i begge ender. De blir sjelden mer enn 7 cm lange. Deres slektskap med kappedyrene fremgår av at kroppen er omgitt av en kappe som består av et celluloselignende stoff. Veggen i kroppen er en muskelsekk, hvor muskulaturen er ordnet i tverrgående bånd. Når musklene trekker seg sammen presses vannet ut av den bakre åpningen, så dyret drives framover. Når musklene slappes av, trekkes vann inn gjennom den fremre åpningen i kroppen.

Gjennomstrømningen av vann fører til opptak av næringspartikler i tarmen. Den forreste delen av svelget er utstyrt med gjeller, hvor mikroorganismer i planktonet siles fra. Den fordøyende del av tarmen ligger lenger bak i dyret.

Salpene regulerer vanninntak og næringsopptak ved å variere svømmehastigheten.

Salpene har direkte utvikling, uten forekomst av larver med hale og ryggstreng, slik som hos sekkdyr. De har en komplisert livssyklus med både kjønnet og ukjønnet formering. Hos enslige, ukjønnete salper dannes en utvekst på ryggen, en såkalt stolon. I den dannes det en rad med knopper, som raskt utvikler seg til en kjede av nye, små salper. Det kan være 50 – 200 salper i en kjede. De enkelte individene kalles blastozoider. De lever sammen for en tid inntil kjeden brytes opp. De enkelte individene svømmer fritt omkring og utvikler seg til kjønnede individer. 

Hver blastozoid formerer seg kjønnet. De er fakultative hermafroditter, først hunner og så hanner. Fra det befruktede egget vokser det ut nye ukjønnete salper. Denne eiendommelige generasjonsvekslingen kan gi salpene mulighet for en effektiv formering ved oppblomstring av fytoplankton, som de lever av. 

Salpene kan ikke formere seg under våre forhold, men om høsten driver ofte store mengder med Golfstrømmen helt opp til Norge og Island. En av artene er Salpa fusiorum, som har stor utbredelse på verdensbasis. Noen salper har bioluminisence. Mest kjent er ildpølser, som har sin utbredelse i tropene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.