Høyfjellsplanter, planter som hører hjemme på snaufjellet ovenfor skoggrensen. I de høyeste delene av fjellet dominerer moser og lav, men også mange blomsterplanter er knyttet til høyfjellet. De fleste er lave, ofte tue- eller puteformet.
Både i tropene og i tempererte og arktiske strøk er det hardføre, nesten utelukkende flerårige planter som danner høyfjellsfloraen, bl.a. mange starr-, siv- og gressarter. I de korteste og kaldeste somrene når mange av disse plantene ikke frem til full blomstring eller fruktsetting før snøen kommer. Da kan de overvintre i knoppstadiet og fortsette blomstringen året etter. Issoleien er den blomsterplanten som går høyest i Norge, opp til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen, i Alpene går den opp til 4270 m o.h. I Jotunheimen går 36 blomsterplanter opp til minst 2000 m o.h. I Nord-Norge går mange høyfjellsplanter ned i lavlandet, og i arktiske land, som Svalbard og Grønland, er det liten forskjell på floraen i lavlandet og i fjellet. Verdens mest høytgående blomsterplante er av det man kjenner til nellikplanten Arenaria bryophylla, funnet til 6180 m o.h. på Mount Everest i Himalaya.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.