Høyfjellsplanter, planter som hører hjemme på snaufjellet ovenfor skoggrensen. I de høyeste delene av fjellet dominerer moser og lav, men også mange blomsterplanter er knyttet til høyfjellet. De fleste er lave, ofte tue- eller puteformet.

Både i tropene og i tempererte og arktiske strøk er det hardføre, nesten utelukkende flerårige planter som danner høyfjellsfloraen, bl.a. mange starr-, siv- og gressarter. I de korteste og kaldeste somrene når mange av disse plantene ikke frem til full blomstring eller fruktsetting før snøen kommer. Da kan de overvintre i knoppstadiet og fortsette blomstringen året etter. Issoleien er den blomsterplanten som går høyest i Norge, opp til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen, i Alpene går den opp til 4270 m o.h. I Jotunheimen går 36 blomsterplanter opp til minst 2000 m o.h. I Nord-Norge går mange høyfjellsplanter ned i lavlandet, og i arktiske land, som Svalbard og Grønland, er det liten forskjell på floraen i lavlandet og i fjellet. Verdens mest høytgående blomsterplante er av det man kjenner til nellikplanten Arenaria bryophylla, funnet til 6180 m o.h. på Mount Everest i Himalaya.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.