Skarn, uregelmessig masse av kalsiumsilikatrike mineraler i kontaktsonen mellom en dypbergart og en tilgrensende karbonatrik bergart.

Skarn dannes ved at kalksteiner eller dolomitter tilføres gasser og løsninger fra fremtrengende dypbergarter (se metasomatose og pneumatolyse). Som reaksjonsprodukter dannes forskjellige silikater av kalsium, magnesium, jern og aluminium (skarnmineraler), særlig granat, pyroksen, amfibol, epidot og vesuvian.

Oksidiske ertsmineraler som magnetitt eller hematitt kan også opptre. Ved tilførsel av svovel kan galenitt, sfaleritt og andre sulfidiske malm-mineraler dannes i større mengder. Slike skarnmalmer er av stor økonomisk betydning. I Norge finnes skarnbergarter og skarnmalmer særlig i Oslofeltet (forekomster av sink, bly, kobber, jern, vismut), Arendal (jernmalmer av magnetitt) og flere steder i Nordland.

Navnet er en gammel svensk bergmannsbetegnelse for verdiløs bergart i forbindelse med enkelte malmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.