Gråhegre i flukt. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

gråhegre

Gråhegre som varmer seg i januarsola. Bygdøy, Oslo.
Gråhegre som varmer seg i januarsola. Bygdøy, Oslo.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Gråhegre er en fugleart i hegrefamilien som tidligere ble kalt bare hegre eller heire. Den er en forholdsvis stor og slank fugl, som kan observeres over hele Norge. Gråhegrene observeres gjerne i våtmarker, samt langs elver og bekker, men sees også langs kysten. Arten hekker i kolonier, og reirene legges som regel i store trær.

Faktaboks

Også kjent som

Latin: Ardea cinerea. Hegre, heire, fiskeheire. Engelsk: grey heron, gray heron.

Beskrivelse

Voksen gråhegre og ungfugl (øverst). Ungfuglen har en jevnt grå fjærdrakt og mangler den svarte stripen på hodet.
Gråhegre
Lisens: CC BY SA 3.0

Gråhegra har svært lang hals, lange ben og langt, spisst nebb. Den er omtrent én meter høy, når den sitter på bakken, og den veier 1–2 kg. Voksne gråhegrer har hvitt hode og hals med en kraftig svart stripe fra øyet og bakover til den svarte, hengende nakketoppen. Oversiden er gråblå, brystet og buken hvite med svarte striper. Ungfuglen er jevnt grå og mangler den svarte stripen på hodet.

De brede vingene har en langsom slagtakt, og gråhegrene flyr med hode og hals trukket tilbake i S-form. Gråhegrene kan minne om traner i flukten, men tranene har som regel halsen strukket rett frem. Bena er lange og guloransje på voksne fugler, grønnblå på ungfugler.

Gråhegra høres ofte på kveldstid med et gjennomtrengende hest «ka-kraaah» eller «frarnk». Fuglene søker som regel næring alene, men samles gjerne i flokker på øyer og skjær for overnatting.

Forplantning og alder

Gråhegrene hekker som regel i kolonier i trær, enten løvtrær eller bartrær. Iblant plasseres koloniene i fjellsider, og mer sjeldent på bakken på mindre øyer. Koloniene kan være fra noen få par opp til flere hundre par. I Norge er det mest vanlig med kolonier med 10–50 par.

Fuglene lager store kvistreir og legger som regel 3–7 egg som ruges i 23–27 dager, og ungene kan fly etter 42–55 dager. I Norge legger gråhegrene egg fra slutten av mars til midten av mai, noe som vil si at de tidligste ungene kan fly fra litt ut i juni. Ofte har fuglene tilhold i koloniene langt utover sommeren, og det er også vanlig at enkelte par har sene kull. Antakeligvis er dette fugler som har mistet eggene på første forsøk, men fra utlandet er det også kjent at noen par kan legge to kull i enkelte hekkesesonger.

Dødeligheten for ungfuglene er svært høy første vinter, bare omtrent tredjeparten av ungene overlever til ett års alder. Gråhegrene kan bli svært gamle, og Norges eldste kjente fugl ble funnet død 24 år etter merking som unge. Verdens eldste kjente gråhegre var ringmerket i Danmark og ble funnet død over 37 år gammel.

Næring

Gråhegre

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gråhegra vader ofte på grunt vann på næringsjakt. De viktigste næringsemnene i Norge er fisk, men gråhegrene spiser også frosk og andre amfibier, mindre pattedyr, reptiler og i mindre grad andre fugler. Enkelte individer tar en del fugleunger, og også ulike krepsdyr og bløtdyr blir spist i perioder.

Utbredelse og vandringer

I Norge hekker gråhegrene stort sett langs hele kysten, samt mer lokalt i innlandet. I Finnmark er det bare kjent tre hekkelokaliteter frem til 2020, i Lebesby, ved Alta og ved Sandland i Loppa. I Troms hekker det gråhegrer ved omtrent ti lokaliteter, og sørover er hekkebestanden forholdsvis jevnt utbredt.

Globalt finnes vår art av gråhegre i Afrika, Asia og Europa, og den er oppdelt i fire underarter. Gråhegrene er partielle trekkfugler, og enkelte gamle fugler overvintrer nær hekkeplassene. De fleste individene sprer seg ut over store områder etter hekkesesongen, og de fleste er funnet på de britiske øyene. Enkelte overvintrer på kontinentet, og de sørligste ringmerkingsgjenfunnene fra Norge er fra Spania og Portugal, inkludert to funn til Asorene. Svenske gråhegrer er funnet helt sør til Kapp Verde og Burkina Faso. Gråhegra mangler i Nord-Amerika, men her finner vi den forholdsvis like arten herodiashegre.

Bestandsutvikling

Gråhegre, Ardea cinerea. Foto fra: Gudenå v. Randers

Det finnes ingen nyere data som beskriver bestandsutviklingen hos gråhegre i Norge. Bestanden nasjonalt ble beregnet til å være mellom 5000–10 000 par i 1994, og det samme intervallet brukes i det siste bestandsanslaget fra 2015. Gråhegre er en art som går kraftig ned i bestand etter spesielt kalde vintre, da fødesøksområdene da gjerne fryser igjen. I Europa gikk bestandene av gråhegre kraftig tilbake på grunn av jakt etter andre verdenskrig, men etter fredning i de fleste land er nå hekkebestandene regnet å være i oppgang frem til i dag. Nyeste europeiske bestandsanslag fra 2005 er på mellom 150 000 og 180 000 hekkende par.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Martínez-Vilalta, A., A. Motis, and G. M. Kirwan (2020). Gray Heron (Ardea cinerea), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.graher1.01

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg