Anklageprinsippet, den grunnsetning i straffeprosessen som innebærer at domstolens og påtalemyndighetens oppgaver er strengt atskilt. domstolenes oppgave innskrenker seg til å pådømme den sak påtalemyndigheten setter i gang, og funksjonen opphører hvis saken trekkes tilbake. Prinsippet er regulert i straffeprosessloven § 63.

Rettergangen er etter anklageprinsippet organisert som en partsprosess med påtalemyndigheten på den ene side og siktede og hans forsvarer på den andre.

I norsk rett er anklageprinsippet gjennomført med visse modifikasjoner. Selv om det er partene som skal sørge for bevismaterialet, plikter retten å påse at saken blir fullstendig opplyst, og den kan av eget tiltak foreta handlinger som er påkrevd som for eksempel å oppnevne sakkyndige eller på andre måter fremskaffe bevismateriale.

Motsetningen til anklageprinsippet er inkvisisjonsprinsippet(undersøkelsesprinsippet), som går ut på at retten skal lede hele undersøkelsen og skaffe til veie det bevismateriale som trenges.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.