slimål

Illustrasjon av slimål fra verket Systema ichthyologiae iconibus CX illustratum utgitt i 1801.
av /Biodiversity Heritage Library. CC BY 2.0
Slimål. Stavern, Norge.
av /Wikimedia Commons. CC BY 3.0

Slimål er en art kjeveløs fisk (rundmunn) i klassen slimåler. Navnet har den fått på grunn av den store mengden slim de kan produsere på kort tid, både til forsvar og for å beskytte egen mat.

Faktaboks

Uttale
slˈimål
Også kjent som
pirål
sleipmark
Myxine glutinosa

Beskrivelse

Kroppen er langstrakt og åleliknende. Selv om slimålen hører til virveldyrene så har den ikke egentlig ryggvirvler. Ryggraden har kun støtte av noen små bruskstykker. Dette gjør slimålen svært bøyelig og den kan enkelt slå knute på seg selv.

Munnen er stjerneformet og mangler kjever. Tungen kan strekkes ut, og har en rekke spisse horntenner som fungerer som en rasp. Øverst i munnen er en bakoverrettet tann. Munnen mangler lepper. Foran sitter to føletråder ved neseåpningen og to ved munnen. Åndingsvannet kan tas inn gjennom munnen eller gjennom neseåpningen, og passerer ut over en enkel gjelleåpning plassert relativt langt bak på kroppen.

Slimålen har sterkt reduserte øyne, og ser trolig ganske dårlig. Men i tillegg til øynene har de lysømfintlige organer på kroppen.

Eggene er store og plommerike, langstrakt ovale med kroker i endene. Biologien er ikke godt kjent. Det angis at den kan være hermafroditt, men det er fortsatt mye uklarheter rundt dette. Trolig gjennomgår de et kjønnsskifte, der det skifter fra hann til hunn. Siden den stort sett lever på dypt vann og under stabile forhold så har den ingen spesifikke gytetider. Trolig gyter den året rundt.

Den blir opptil 80 cm, men er vanligvis ca. 35 cm.

Slim

Langs hver side av kroppen har de en rekke store, sammensatte slimkjertler. Slimet som skilles ut fungere som er forsvar når det angripes av fiskespisende fisk. Slimet kan også brukes til å kapsle inn byttet slik at det ikke spises av andre.

Det er store mengder slim som skilles ut, og det går raskt. Dersom man har en slimål i en bøtte med vann og slimålen blir irritert, skiller den ut slimet som så reagerer med vannet i bøtta. Det er da nesten bare slim og ikke vann igjen i bøtta, og slimklumpen kan løftes ut. Prosessen er ferdig i løpet av sekunder til minutter.

Levevis

Den er halvveis snyltende, og angriper ofte død eller halvdød fisk. Den kan derfor være et problem på linebruk som blir stående lenge.

Utbredelse

Slimålen er vanlig det nordlig Atlanterhavet. Den er svært alminnelig langs hele norskekysten der den trives på mudderbunn fra ca. 30 – 1200 meters dyp.

Utnyttelse

Kjøttet angis å være velsmakende, men er lite brukt.

Kåring av Norges nasjonalfisk

I 1982 ble slimålen kåret til Norges nasjonalfisk. Dette skjedde gjennom en avstemning organisert av NRK Nitimen. En organisert aksjon gjennomført av biologistudenter førte til at slimålen vant. Kjell Thue, nestoren i Nitimen, underkjente stemmene. Torsken vant til slutt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg