Oljeskifer, skifer eller annen bergart som ved pyrolyse (oppvarming) kan avgi olje og gass. Slike bergarter har et høyt innhold av omdannede organiske rester (kerogen). Det er store forekomster i Australia, Brasil, Canada, Kina, Estland, Frankrike, Russland, Skottland, Sør-Afrika, Spania, Sverige og fremfor alt i USA. Utvinningen foregår enten ved utvinning av skiferen i store dagbrudd og oppvarming av den til omkring 450 °C under tilførsel av hydrogen i store retorter eller ved oppknusing nede i undergrunnen, oppvarming der og senere ekstraksjon av oljen fra brønner.

I Sverige finnes det alunskifer som kan gi over 400 mill. tonn olje, og ved Kinnekulle ble det utvunnet olje fra denne skiferen frem til slutten av 1950-årene. I Estland er det fremdeles produksjon av olje ved oppvarming av bergarten kukersitt, som forøvrig kan antennes og benyttes direkte som et askerikt brennstoff.

Oljeskifer har i dag (2006) relativt liten betydning siden det finnes rimeligere petroleum i konvensjonelle forekomster. Den representerer imidlertid en enorm ressurs: fra dagens kjente forekomster vil man kunne utvinne 2,6 tusen milliarder fat olje – det aller meste i USA, som har bekreftede utvinnbare oljereserver på 60–80 milliarder tonn. Når oljen fra vanlige forekomster en gang tar slutt, vil disse ressursene trolig tas i bruk, men utvinningen vil bli kostbar og kreve mye energi og store tilførsler av vann. Dagdrift vil føre til mange miljømessige problemer ved driften, spesielt ved de store innhuggene i landskapet og de enorme mengdene av avfall (avbrent stein) etter behandlingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.