oljeskifer

Det er store forekomster i Australia, Brasil, Canada, Kina, Estland, Frankrike, Russland, Skottland, Sør-Afrika, Spania, Sverige og fremfor alt i USA. Utvinningen foregår enten ved utvinning av skiferen i store dagbrudd og oppvarming av den til omkring 450 °C under tilførsel av hydrogen i store retorter eller ved oppknusing nede i undergrunnen, oppvarming der og senere ekstraksjon av oljen fra brønner.

I Sverige finnes det alunskifer som kan gi over 400 mill. tonn olje, og ved Kinnekulle ble det utvunnet olje fra denne skiferen frem til slutten av 1950-årene. I Estland er det fremdeles produksjon av olje ved oppvarming av bergarten kukersitt, som forøvrig kan antennes og benyttes direkte som et askerikt brennstoff.

Oljeskifer har per 2006 relativt liten betydning siden det finnes rimeligere petroleum i konvensjonelle forekomster. Den representerer imidlertid en enorm ressurs: fra dagens kjente forekomster vil man kunne utvinne 2,6 tusen milliarder fat olje – det aller meste i USA, som har bekreftede utvinnbare oljereserver på 60–80 milliarder tonn. Når oljen fra vanlige forekomster en gang tar slutt, vil disse ressursene trolig tas i bruk, men utvinningen vil bli kostbar og kreve mye energi og store tilførsler av vann. Dagdrift vil føre til mange miljømessige problemer ved driften, spesielt ved de store innhuggene i landskapet og de enorme mengdene av avfall (avbrent stein) etter behandlingen.

• petroleum
• petroleumsutvinning