fjellstuer

Ved Hjerkinn står Eysteinkyrkja som er bygd til minne om kong Øystein Magnusson, som i følge Snorre bygde fjellstue på Dovre. Dagens Hjerkinn fjellstue ligger 1,5 km øst for jernbanestasjonen, 956 moh., på den gamle ferdselsvegen mellom Østlandet og Trøndelag. Eysteinkyrkja til venstre og Hjerkinn fjellstue midt i bildet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Fjellstuer var losjihus bygd, vedlikeholdt og drevet av staten ved viktige fjelloverganger i Sør-Norge og Nord-Norge. Fjellstuer er mindre overnattingsbedrifter med enklere standard enn hotell, og omfattes av lov om serveringsvirksomhet av 13. juni 1997. Mange av fjellstuene er etter hvert solgt til private og er gått over til å være gjestgiverier og hoteller. I 2020 finnes det få tradisjonelle fjellstuer igjen.

Historikk

Fjellstuer er nevnt i Gulatingsloven, hvor de kalles saluhus (sælehus). Det var etter at sælehusene ble bemannet de endret navn til fjellstuer.

Sælehusene

Sælehusene hørte i eldre tid under kirken. Den første større fjellstue lå på Dovrefjell, ved nåværende Hjerkinn fjellstue, og ble oppført på initiativ av kong Øystein Magnusson på begynnelsen av 1100-tallet. Senere kom det fjellstuer på Filefjell (Maristuen, Nystuen), Hardangervidda, Haukelifjell (Haukeliseter), Strynefjell og flere andre fjelloverganger.

Fjellstuemenn

For å holde fjellstuene i orden og vise folk vei over fjellet vintertid, ble det ansatt fjellstuemenn. Disse fjellstuemennene satt som statens bygslere, og en rekke plikter og rettigheter var ryggraden i fjellstueordningen.

I Finnmark hadde staten tidligere også en del ødestuer (hvilestuer), som stod åpne. De var utstyrt med køyer, madrasser, hodeputer, kokeutstyr og bestikk, men ikke proviant. Den statlige driften av ødestuene er nedlagt.

Finnmark startet utbyggingen av fjellstuer i 1840-årene. På det meste hadde Staten mer enn 40 fjellstuer i Finnmark. I Finnmark driver staten (ved Reindriftsforvaltningen) fremdeles tre fjellstuer (2020): Jotka (eller Jotkajávri) fjellstue i Alta kommune og Nedre Mollisjok fjellstue og Ravnastua i Karasjok kommune, mens Statsbygg forvalter Bæivasgiedde ødestue i Karasjok og Šihččajávri fjellstue i Kautokeino.

Fjellstuene tilbød enkel og rimelig overnatting i gjestestuer som hadde rom med 2–6 køyer. De hadde fastboende oppsittere og var utstyrt med servise, kjøkken- og sengetøy. Oppsitterne hadde ikke serveringsplikt, men de fleste hadde likevel matservering og/eller salg av hermetikk, margarin, mel og brød. Måltider måtte forhåndsbestilles. Alle fjellstuer hadde telefon, og var åpne hele året.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg