Fjellstuer, losjihus bygd, vedlikeholdt og drevet av staten ved viktige fjelloverganger i Sør-Norge og Nord-Norge. Fjellstuer er nevnt i Gulatingsloven, hvor de kalles saluhus (sælehus). De hørte i eldre tid under kirken. Den første større fjellstue lå på Dovrefjell, ved nåværende Hjerkinn fjellstue, og ble oppført på initiativ av kong Øystein Magnusson på begynnelsen av 1100-tallet. Senere kom det fjellstuer på Filefjell (Maristuen, Nystuen), Hardangervidda, Haukelifjell (Haukeliseter), Strynefjell og flere andre fjelloverganger.

I Finnmark startet utbyggingen av fjellstuer i 1840-årene. På det meste hadde Staten mer enn 40 fjellstuer i Finnmark.

Mange av fjellstuene er etter hvert solgt til private og er gått over til å være gjestgiverier og hoteller. I Finnmark driver staten (ved Reindriftsforvaltningen) fremdeles tre fjellstuer (2010): Jotka (eller Jotkajávri) fjellstue i Alta kommune og Mollisjok fjellstue og Ravnastua i Karasjok kommune, mens Statsbygg forvalter Bæivasgiedde ødestue i Karasjok og Šihččajávri fjellstue i Kautokeino.

Fjellstuene tilbyr enkel og rimelig overnatting i gjestestuer som har rom med 2–6 køyer. De har fastboende oppsittere og er utstyrt med servise, kjøkken- og sengetøy. Oppsitterne har ikke serveringsplikt, men de fleste har likevel matservering og/eller salg av hermetikk, margarin, mel og brød. Måltider må forhåndsbestilles. Alle fjellstuer har telefon. De er åpne hele året.

I Finnmark hadde staten tidligere også en del ødestuer (hvilestuer), som stod åpne. De var utstyrt med køyer, madrasser, hodeputer, kokeutstyr og bestikk, men ikke proviant. Den statlige driften av ødestuene er nedlagt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.