Me too

5. oktober 2017 publiserte The New York Times en reportasje om hvordan den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein hadde trakassert og forgrepet seg på kvinner over flere tiår. Ti dager senere skrev skuespilleren Alyssa Milano en twitter-melding der hun oppfordret alle kvinner som har opplevd seksuell trakassering eller overgrep til å bruke emneknaggen #metoo i sosiale medier. I løpet av et døgn svarte en halv million mennesker på oppfordringen, og 12 millioner kommentarer ble delt på Facebook.

Me too
Av /Twitter.

Metoo er en kampanje i sosiale medier som startet i oktober 2017 med at kvinner delte historier om overgrep og seksuell trakassering og brukte emneknaggen #metoo. Kampanjen spredte seg raskt, i et samspill mellom millioner av enkeltpersoner som delte historier i sosiale medier og journalister som dekket kampanjen i redaksjonelle medier, og fikk etter hvert preg av å være en global bevegelse. Hovedfokuset i #metoo-kampanjen var seksuell trakassering fra overordnede i arbeidslivet og fra andre med lignende maktposisjoner.

Som følge av delinger og varslingssaker måtte en rekke profilerte mannlige skuespillere, produsenter, næringslivsledere og politikere trekke seg fra sine jobber og verv. Flere profesjoner laget egne aksjoner, som skuespillernes #stilleføropptak og restaurantbransjens #notonthemenu.

#metoo-kampanjen anses å ha bidratt til lavere terskel for å si fra om seksuell trakassering, og til at det slås hardere ned på seksuell trakassering i arbeidslivet. Mer generelt kan #metoo ha ført til en kulturell normendring i hvordan man ser på uønsket seksuell oppmerksomhet, ikke minst i relasjoner med skjev maktfordeling.

Hva er en #metoo-sak?

Utgangspunktet for #metoo-kampanjen er seksuell trakassering, som i loven er definert som:

«enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.» I «seksuell» ligger at det spiller på kropp, kjønn og seksualitet. «Oppmerksomhet» omfatter både verbal og fysisk atferd.

Kjønn og makt er sentrale bestanddeler i hele #metoo-kampanjen, som handler både om hvordan makt misbrukes og hvordan asymmetriske relasjoner øker muligheten for slik maktmisbruk. Asymmetriske maktforhold kan gjøre det vanskeligere for den ‘svakeste’ part å sette grenser. Om hendelsene stadig gjentas, og om man enkelt kan unnslippe vil være avgjørende for alvorlighetsgraden.

Med en slik tilnærming ser vi at #metoo-hendelser kan inkludere et bredt spekter, fra mildere former for seksuell trakassering til grov vold. Det er noe av det kompliserende med begrepet. Samtidig viste #metoo-bevegelsen at det å ha et enkelt ord å henge personlige erfaringer om trakassering og undertrykkelse på både gjorde det lettere å si fra og ble en mulighet til å se det strukturelle: samfunnet ble klar over det store omfanget slik trakassering hadde.

Historie

Tarana Burke i demonstrasjonstog

Metoo-begrepet ble første gang brukt av den amerikanske aktivisten Tarana Burke i 2006, for å rette oppmerksomheten mot omfanget av seksuell misbruk og trakassering spesielt mot unge, svarte kvinner i lavere økonomiske samfunnsklasser. Her fra en demonstrasjon i Hollywood, Los Angeles, 12. november 2017.

Tarana Burke i demonstrasjonstog
Av /NTB Scanpix.

Metoo-begrepet ble første gang brukt av den amerikanske aktivisten Tarana Burke i 2006, for å rette oppmerksomheten mot omfanget av seksuell misbruk og trakassering spesielt mot unge, svarte kvinner i lavere økonomiske samfunnsklasser.

Den 5. oktober 2017 publiserte The New York Times en reportasje om hvordan den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein hadde trakassert og forgrepet seg på kvinner over flere tiår. Ti dager senere skrev skuespilleren Alyssa Milano en twitter-melding der hun oppfordret alle kvinner som har opplevd seksuell trakassering eller overgrep til å bruke emneknaggen #metoo i sosiale medier. I løpet av et døgn svarte en halv million mennesker på oppfordringen, og tolv millioner kommentarer ble delt på Facebook.

Weinstein fikk sparken fra sitt eget produksjonsselskap og den 10. oktober anklaget tretten kvinner ham for trakassering og overgrep i The New Yorker, tre av dem handlet om voldtekt. Totalt ble Weinstein anklaget for over 70 overgrep i en periode fra 1980-tallet frem til 2017, mange av de fornærmede var kjente skuespillere. Weinstein-sakens store omfang reiste spørsmål knyttet til hvordan han hadde kunnet holde på uforstyrret med trakassering og maktmisbruk gjennom en årrekke. Forklaringene dreide seg ofte om hans store makt og nettverk av nære allierte som gjorde det svært vanskelig å stå opp mot ham. I kjølvannet av The New York Times reportasjen gikk Weinsteins kone Georgina Chapman fra ham, og den 14. oktober 2017 ble han ekskludert fra The Academy of Motion Picture Arts and Sciences som deler ut Oscar-prisen.

#metoo i Norge

Det tok ikke lang tid før #metoo kom til Norge. Allerede 17. oktober 2017 omtalte de første norske mediene #metoo, og i løpet av det første året handlet over 15 000 norske artikler og medieinnslag om fenomenet. #Metoo-dekningen førte til mange diskusjoner i norske redaksjoner knyttet til profesjonsetikk og spørsmål om anonymisering og navngivning. Diskusjonene viste hvordan forskjellige retningslinjer fra pressens selvpålagte etiske retningslinjer Vær varsom-plakaten kan komme i intern konflikt med hverandre. Tidligere diskusjoner knyttet til journalistikkens personfokus, slik for eksempel erfaringene mediene gjorde seg i lys av Tore Tønne-saken fra 2002 fikk ny relevans.

Profesjonsopprop

Profesjonsfokuset har stått sterkt i den norske #metoo-kampanjen. En rekke profesjoner signerte opprop på sosiale medier og delte sine erfaringer. Fra oktober 2017 til mars 2018 tok 29 yrkesgrupper og 7 andre miljøer initiativ til #metoo-opprop som til sammen ble signert av over 11 000 kvinner og 600 menn.

Trolig skyldtes #metoo-kampanjens gjennombrudd i Norge nettopp fokuset på arbeidslivet. Her ble personlige erfaringer knyttet til arbeidsgivers ansvar, og behovet for en normendring i samfunnet ble tydeliggjort. Diskusjonen ble løftet til et strukturelt plan og dreide seg om kjønn og makt. Aftenposten publiserte en rekke av disse bransjeoppropene, eksempler er: #stilleforopptak (skuespillere); #ikketilforhandling (fagforeningene); #notonthemenu (restaurantbransjen); #nårmusikkenstilner (musikkbransjen); #systemdown (IT-bransjen); #metooakademia (akademikere); #nårgrunnmurensprekker (eiendomsbransjen) og #utentaushetsplikt (legene).

#metoo og mediehusene

Norske medier har vært viktige for utviklingen av #metoo-kampanjen i Norge, og samspillet mellom sosiale medier og tradisjonelle medier har stått sentralt. 11. november 2017 publiserte Alexander Schau, journalist med bakgrunn i blant annet NRK og TV2, en serie twitter-meldinger der han tok oppgjør med seksuell trakassering i mediebransjen. Twitter-meldingene ble innledningen på en rekke saker der mediene gikk hverandre etter i sømmene. Siden kontrollen med pressen i det alt vesentlige skjer som selvkontroll i Norge, ble spørsmålet om hvordan mediene dekket seg selv og hverandre som arbeidsgivere og som eventuelle #metoo-arenaer relevant.

Det å skulle bedrive kritisk journalistikk, og samtidig være arbeidsgiver var et dilemma som ble tydelig under #metoo. I TV2 ble en ekstraordinær varslingskanal opprettet og 18 varsler mot 8 personer som fremdeles var ansatt i mediehuset ble behandlet og fikk personalmessige konsekvenser. I NRK førte #metoo til 19 varsler som omfattet 15 ulike personer. Syv av disse varslene gjaldt hendelser de siste tre årene. Allmennkringkasteren vedtok nye retningslinjer for varsling i 2017 og satte som HMS-mål i 2018 å forebygge og øke bevisstheten rundt trakassering.

#metoo og de politiske partiene

Trond Giske deltar på Dagsnytt 18 etter mediekonferansen Svarte Natta i Tromsø, 8.11.2019
#Metoo gikk over i en politisk fase 13. desember 2017 da Dagens Næringsliv skrev om interne varsler i Arbeiderpartiet om upassende oppførsel og trakassering utført av nestleder Trond Giske. Giske trakk seg fra nestledervervet 7. januar 2018, etter at partiledelsen hadde konkludert med at han hadde brutt Arbeiderpartiets retningslinjer mot seksuell trakassering. Her et bilde fra da Trond Giske deltok i Dagsnytt 18 etter mediekonferansen Svarte Natta i Tromsø. Han var der for å snakke om medias håndtering av MeToo.
Trond Giske deltar på Dagsnytt 18 etter mediekonferansen Svarte Natta i Tromsø, 8.11.2019
Av /NTB Scanpix.

#Metoo gikk over i en politisk fase 13. desember 2017 da Dagens Næringsliv skrev om interne varsler i Arbeiderpartiet om upassende oppførsel og trakassering utført av nestleder Trond Giske. Giske trakk seg fra nestledervervet 7. januar 2018, etter at partiledelsen hadde konkludert med at han hadde brutt Arbeiderpartiets retningslinjer mot seksuell trakassering. #Metoo-kampanjen førte til varslinger i de fleste politiske partiene og fikk konsekvenser for flere. I løpet av januar 2018 trakk stortingsrepresentant og Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise seg, og stortingsrepresentant Ulf Leirstein trakk seg som justispolitisk talsperson for Fremskrittspartiet. I Kristelig Folkepartis Ungdom ble det intern strid etter varsling.

Konsekvenser

#metoo-kampanjen førte til at en rekke personer måtte trekke seg fra jobb og verv, men synes også å ha ført til en mer dyptgripende kulturell bevissthetsendring. Medieundersøkelsen 2018 viste at 82 prosent av publikum og 93 prosent av norske journalister mente at #metoo har vært viktig eller svært viktig for å begrense seksuell trakassering. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa det slik i sin årlige oppdatering i januar 2018: «Metoo er en kulturrevolusjon. Det som stilltiende ble godtatt i går er uhørt i morgen».

#Metoo har i Norge bidratt til å styrke vernet mot seksuell trakassering som kom inn i norsk lovgivning i 2002. Som følge av #metoo har også mange organisasjoner og arbeidsplasser laget tydeligere retningslinjer om seksuell trakassering og varsling, og gjort ansatte oppmerksomme på disse.

#metoo-dekningen i redaksjonelle norske medier

«Kulturprofilen» Jean-Claude Arnault i Svea hovrätt
I Sverige var navngiving av enkeltpersoner beskyldt for seksuell trakassering langt mer utstrakt enn i Norge. Spesielt mye oppmerksomhet var det rundt anklagene mot den såkalte «Kulturprofilen» med tilknytning til Svenska Akademien som resulterte i at Nobelprisen i litteratur ikke ble delt ut i 2018, for første gang siden andre verdenskrig. Etter at Jean-Claude Arnault ble dømt til 2,5 års fengsel for voldtekt begynte mediene å omtale han ved navn.
«Kulturprofilen» Jean-Claude Arnault i Svea hovrätt
Av /NTB Scanpix.

Det er kombinasjonen av enkelthistorier og et sterkt strukturfokus som definerer den norske #metoo-dekningen. I all hovedsak ble navngivning holdt på et lavt nivå, ikke minst om man sammenligner med Sverige.

Den første #metoo-meldingen ble delt i minst 85 land. Det er stor variasjon mellom hvordan kampanjen utviklet seg og hvilken effekt den har hatt i forskjellige land. I Sverige var navngiving av enkeltpersoner beskyldt for seksuell trakassering langt mer utstrakt enn i Norge. Spesielt mye oppmerksomhet var det rundt anklagene mot den såkalte «kulturprofilen» med tilknytning til Svenska Akademien som resulterte i at Nobelprisen i litteratur ikke ble delt ut i 2018, for første gang siden andre verdenskrig. Mye oppmerksomhet var det også rundt teaterprofilen Benny Fredriksson, som tok sitt liv i mars 2018, trolig etter beskyldninger om seksuell trakassering. I Sverige er mediene beskyldt for å bryte presseetiske regler og mangle faktasjekk, og i desember 2018 var det kommet 17 fellelser for presseetiske overtramp under #metoodekningen.

21. februar 2019 publiserte VG en artikkel som omhandlet en kort video fra 16. februar der Trond Giske danset med en kvinne på utestedet Vulkan i Oslo. Det var stor uenighet i mediene om hva videoen virkelig viste og den ble omtalt som alt fra "en gavepakke til Giskes motstandere", "en uskyldig selfie" og "en dypt foruroligende video". Saken fikk stor oppmerksomhet og førte til at valgkomiteen i Trøndelag Ap trakk sin nominasjon av Giske som kandidat til en plass i arbeidsutvalget. Samtidig møtte VGs artikkel mye kritikk og resulterte både i at avisen skrev sin egen evalueringsrapport og at en av journalistene bak saken tok permisjon og etterhvert sluttet i VG.

I august 2019 konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) med at VG har brutt god presseskikk både i artikkelen om Bar Vulkan-saken og i evalueringsrapporten. VGs sak ble felt på hele fem punkter, og avisens egen evalueringsrapport om kildehåndtering ble felt på to punkter. NTB kalte fellelsen i PFU den mest omfattende noensinne.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Sletteland, Anja og Orgeret, Kristin Skare (2020). Giskesaken og hvordan får vi #metoo tilbake på sporet. Forlaget Manifest.
  • Arnesen, Marte Vike og Orgeret, Kristin Skare (2018). Hvordan dekket norske medier #metoo? Kronikk. Aftenposten 8. oktober 2018
  • Sletteland, Anja (2018) Da #metoo kom til Norge. Tidsskrift for Kjønnsforskning nr. 3.
  • Sletteland, Anja og Helseth, Hannah (2018). Det jeg skulle sagt. Håndbok mot seksuell trakassering. Manifest Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg