metoo

Profesjonsfokuset har stått sterkt i den norske #metoo-kampanjen. En rekke profesjoner signerte opprop på sosiale medier og delte sine erfaringer. Fra oktober 2017 til mars 2018 tok 29 yrkesgrupper og 7 andre miljøer initiativ til #metoo-opprop som til sammen ble signert av over 11 000 kvinner og 600 menn.

Trolig skyldtes #metoo-kampanjens gjennombrudd i Norge nettopp fokuset på arbeidslivet. Her ble personlige erfaringer knyttet til arbeidsgivers ansvar, og behovet for en normendring i samfunnet ble tydeliggjort. Diskusjonen ble løftet til et strukturelt plan og dreide seg om kjønn og makt. Aftenposten publiserte en rekke av disse bransjeoppropene, eksempler er: #stilleforopptak (skuespillere); #ikketilforhandling (fagforeningene); #notonthemenu (restaurantbransjen); #nårmusikkenstilner (musikkbransjen); #systemdown (IT-bransjen); #metooakademia (akademikere); #nårgrunnmurensprekker (eiendomsbransjen) og #utentaushetsplikt (legene).

Norske medier har vært viktige for utviklingen av #metoo-kampanjen i Norge, og samspillet mellom sosiale medier og tradisjonelle medier har stått sentralt. 11. november 2017 publiserte Alexander Schau, journalist med bakgrunn i blant annet NRK og TV2, en serie twitter-meldinger der han tok oppgjør med seksuell trakassering i mediebransjen. Twitter-meldingene ble innledningen på en rekke saker der mediene gikk hverandre etter i sømmene. Siden kontrollen med pressen i det alt vesentlige skjer som selvkontroll i Norge, ble spørsmålet om hvordan mediene dekket seg selv og hverandre som arbeidsgivere og som eventuelle #metoo-arenaer relevant.

Det å skulle bedrive kritisk journalistikk, og samtidig være arbeidsgiver var et dilemma som ble tydelig under #metoo. I TV2 ble en ekstraordinær varslingskanal opprettet og 18 varsler mot 8 personer som fremdeles var ansatt i mediehuset ble behandlet og fikk personalmessige konsekvenser. I NRK førte #metoo til 19 varsler som omfattet 15 ulike personer. Syv av disse varslene gjaldt hendelser de siste tre årene. Allmennkringkasteren vedtok nye retningslinjer for varsling i 2017 og satte som HMS-mål i 2018 å forebygge og øke bevisstheten rundt trakassering.

#Metoo gikk over i en politisk fase 13. desember 2017 da Dagens Næringsliv skrev om interne varsler i Arbeiderpartiet om upassende oppførsel og trakassering utført av nestleder Trond Giske. Giske trakk seg fra nestledervervet 7. januar 2018, etter at partiledelsen hadde konkludert med at han hadde brutt Arbeiderpartiets retningslinjer mot seksuell trakassering. #Metoo-kampanjen førte til varslinger i de fleste politiske partiene og fikk konsekvenser for flere. I løpet av januar 2018 trakk stortingsrepresentant og Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise seg, og stortingsrepresentant Ulf Leirstein trakk seg som justispolitisk talsperson for Fremskrittspartiet. I Kristelig Folkepartis Ungdom ble det intern strid etter varsling.

#metoo-kampanjen førte til at en rekke personer måtte trekke seg fra jobb og verv, men synes også å ha ført til en mer dyptgripende kulturell bevissthetsendring. Medieundersøkelsen 2018 viste at 82 prosent av publikum og 93 prosent av norske journalister mente at #metoo har vært viktig eller svært viktig for å begrense seksuell trakassering. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa det slik i sin årlige oppdatering i januar 2018: «Metoo er en kulturrevolusjon. Det som stilltiende ble godtatt i går er uhørt i morgen».

#Metoo har i Norge bidratt til å styrke vernet mot seksuell trakassering som kom inn i norsk lovgivning i 2002. Som følge av #metoo har også mange organisasjoner og arbeidsplasser laget tydeligere retningslinjer om seksuell trakassering og varsling, og gjort ansatte oppmerksomme på disse.

Det er kombinasjonen av enkelthistorier og et sterkt strukturfokus som definerer den norske #metoo-dekningen. I all hovedsak ble navngivning holdt på et lavt nivå, ikke minst om man sammenligner med Sverige.

Den første #metoo-meldingen ble delt i minst 85 land. Det er stor variasjon mellom hvordan kampanjen utviklet seg og hvilken effekt den har hatt i forskjellige land. I Sverige var navngiving av enkeltpersoner beskyldt for seksuell trakassering langt mer utstrakt enn i Norge. Spesielt mye oppmerksomhet var det rundt anklagene mot den såkalte «kulturprofilen» med tilknytning til Svenska Akademien som resulterte i at Nobelprisen i litteratur ikke ble delt ut i 2018, for første gang siden andre verdenskrig. Mye oppmerksomhet var det også rundt teaterprofilen Benny Fredriksson, som tok sitt liv i mars 2018, trolig etter beskyldninger om seksuell trakassering. I Sverige er mediene beskyldt for å bryte presseetiske regler og mangle faktasjekk, og i desember 2018 var det kommet 17 fellelser for presseetiske overtramp under #metoodekningen.

21. februar 2019 publiserte VG en artikkel som omhandlet en kort video fra 16. februar der Trond Giske danset med en kvinne på utestedet Vulkan i Oslo. Det var stor uenighet i mediene om hva videoen virkelig viste og den ble omtalt som alt fra "en gavepakke til Giskes motstandere", "en uskyldig selfie" og "en dypt foruroligende video". Saken fikk stor oppmerksomhet og førte til at valgkomiteen i Trøndelag Ap trakk sin nominasjon av Giske som kandidat til en plass i arbeidsutvalget. Samtidig møtte VGs artikkel mye kritikk og resulterte både i at avisen skrev sin egen evalueringsrapport og at en av journalistene bak saken tok permisjon og etterhvert sluttet i VG.

I august 2019 konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) med at VG har brutt god presseskikk både i artikkelen om Bar Vulkan-saken og i evalueringsrapporten. VGs sak ble felt på hele fem punkter, og avisens egen evalueringsrapport om kildehåndtering ble felt på to punkter. NTB kalte fellelsen i PFU den mest omfattende noensinne.