kjønnsforskning

Kjønnsforskning, eller kvinne- og kjønnsforskning, er en tverrfaglig vitenskapelig disiplin som analyserer betydningen av kjønn og kjønnsroller i samfunnet. I løpet av 1980-årene ble det etablert sentre for kvinneforskning ved alle de fire universitetene i Norge, og der foregår det både humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig kvinne- og kjønnsforskning.

Det er særlig i løpet av 1980- og 1990-årene utviklet et utstrakt forskningssamarbeid både mellom de nordiske land og på tvers av faggrenser. I dag finnes nærmere tjue kvinneforskningssentre i de nordiske land, og i alle land utgis det ett eller flere nasjonale tidsskrifter for kvinne- og kjønnsforskning. I Norge ble tidsskriftet Kvinneforskning etablert i 1977. Det endret navn i 2005 til Tidsskrift for kjønnsforskning, utgir hovedsakelig artikler på norsk, men også dansk, svensk og engelsk.

En viktig milepæl i norsk kjønnsforskning var opprettelsen av Norges almennvitenskapelige forskningsråds (NAVF) sekretariat for kvinneforskning i 1977, under ledelse av psykolog Hanne Haavind. I perioden 1982 til 1987 utga Universitetsforlaget serien "Kvinners levekår og livsløp", redigert av Helga Hernes. Målet med serien var å fremheve sentrale vitenskapelige bidrag innen norsk forskning på kvinners levekår, som sprang ut av NAVFs forskningssatsning på slutten av 1970-tallet. Flere av de totalt 17 bøkene som ble utgitt i serien har fått stor betydning for norsk kjønnsforskning, blant annet Helga Hernes' "Staten – kvinner ingen adgang?" og Tove Stang Dahls to bind om kvinnerett.

At likestilling ikke bare er et kvinnespørsmål, men noe som omfatter begge kjønn, har fra starten av vært en premiss i norsk og nordisk likestillingspolitikk. Det er unikt i internasjonal sammenheng. Dette har også åpnet opp for et samarbeid mellom kvinne- og kjønnsforskerne og det som internasjonalt begynner å etablere seg som et eget felt for mannsforskning.

I Norden har kvinne- og kjønnsforskning allerede fra begynnelsen av 1970-årene hatt to beslektede formål. Det ene har vært å synliggjøre kvinners erfaringer, livsløp og levekår. Det andre har vært å vise betydningen av kjønn som organiserende prinsipp, både kulturelt, sosialt, politisk og vitenskapelig. Det har siden etableringen av kvinne- og kjønnsforskning på 1970-tallet vært en spenning mellom behovet for å belyse kvinnens særlige utsatte posisjon på den ene siden, og nødvendigheten av å studere kjønn som et fenomen i seg selv på den andre siden. Det har vært knyttet særlig bekymring for at et skifte i fokus fra kvinner til kjønn innebærer at kvinners særlig utsatte posisjon får mindre oppmerksomhet.

Tidligere ble denne feministiske forskningen bare kalt «kvinneforskning», men i dag brukes betegnelsen «kvinne- og kjønnsforskning», som henspiller både på de to ovennevnte aspekter, og på erkjennelsen av at det ikke kun er kvinner som er kjønn.

Den nordiske kvinne- og kjønnsforskningen har fra starten av vært sterkere orientert mot likhetstenkning enn den amerikanske og europeiske forskningen. Områder som utdanning, arbeid, politikk, sosial reproduksjon og dagliglivets organisering har vært sentrale forskningsfelt, mens blant annet forskning på kropp, identitetsdanning, sosialisering og mentalitet har stått svakere, og har for alvor kommet i fokus først de senere år.

Nettopp fordi Norge og Norden blir sett på som et foregangsland for likestilling og fordi den nordiske kvinne- og kjønnsforskningen har forsket særlig mye på likestilling og politikk, er det stor interesse for Norden blant internasjonale kvinne- og kjønnsforskere.

Internasjonaliseringen synliggjøres også ved at en stadig økende andel artikler og forskningsresultater fra nordiske kvinne- og kjønnsforskere utgis på engelsk og at den nordiske kvinneforskning i dag også har sitt eget engelskspråklige tidsskrift NORA – Nordic Journal for Women's Studies.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg