Filmteori, betegnelse for den samling teorier som er utviklet om filmen. Filmteorier har ofte lånt metoder fra andre disipliner, som kunsthistorie, litteraturvitenskap, psykologi og semiotikk.

De første teorier om film kom tidlig. Hugo Münsterbergs The Photoplay: A psychological study (1916) anvendte psykologi på tilskuerrollen. I Der sichtbare Mensch (1924) fremhevet ungareren Béla Balázs filmen som en ny unik kunstform, og utviklet senere teorier om bl.a. nærbildets funksjon. Sergej Eisenstein formulerte i 1920-årene formorienterte teorier med basis i Karl Marx, om «dialektisk» montasje. Hans artikler er bl.a. utgitt i Film Sense (1942) og Film Form (1949). Rudolf Arnheim anvendte gestaltpsykologi i Film (1933) og Film as Art (1957).

I etterkrigstiden øvde André Bazin innflytelse gjennom sine artikler om filmen som virkelighetsavbildning. Bazin knyttet bestemte virkemidler, som lange tagninger og bruken av dybdefokus, til tidens filmrealisme. Siegfried Kracauer beskrev den tyske stumfilmen i lys av Tysklands utvikling mot nazidiktaturet i From Caligari to Hitler (1947). I 1950-årene er også litteraturteoriens innflytelse merkbar, bl.a. i auteur-debatten og interessen for sjangerfenomenet.

Det har vært diskutert om en films kvaliteter først og fremst beror på store skapende personligheter, eller om det er filmindustriens håndverkstradisjoner som er viktigst. Filmhistorien kan oppvise argumenter for begge syn. I sin artikkel Une certaine tendence du cinéma français i filmtidsskriftet Cahiers du cinéma fremhevet François Truffaut regissøren som «auteur», som unik skapende kraft i filmproduksjonen, og polemiserte mot filmindustriens kvalitetsstandarder, som gav seg utslag i f.eks. lojale, men uinteressante, filmatiseringer av litterære klassikere. Andre har fremhevet betydningen av håndverket og betont filmen som et resultat av samarbeid.

I 1960- og 1970-årene kom strukturalistiske filmteorier inspirert av den franske antropologen Claude Lévi-Strauss. Sentrale er også teorier med utgangspunkt i semiotikken og Ferdinand de Saussure, og i Jacques Lacans videreutvikling av psykoanalysen. Ved siden av dette har en ny formalisme gjort seg gjeldende.

  • Andersson, Lars Gustaf & Erik Hedling, red.: Modern filmteori, 1995, 2 b., Finn boken
  • Braudy, Leo & Marshall Cohen, red.: Film theory and criticism : introductory readings, 6th ed., 2004, isbn 0-19-515817-2, Finn boken
  • Fossheim, Hallvard J., red.: Filmteori : en antologi, 1999, isbn 82-530-2087-2,Finn boken
  • Hollows, Joanne & Mark Jancovich, red.: Approaches to popular film, 1995, isbn 0-7190-4393-x, Finn boken
  • Pearson, Roberta E. & Phillip Simpson, red.: Critical dictionary of film and television theory, 2001, isbn 0-415-16218-1, Finn boken
  • Stam, Robert: Film theory : an introduction, 2000, isbn 0-631-20654-x, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.