Plantenes farge skyldes fargestoffer som er bundet til bestemte legemer (plastider) i cellene eller som finnes løst i cellesaften i vakuolene. Den grønne fargen som preger de fleste planter skyldes klorofyll (bladgrønt), et pigment som er nødvendig for fotosyntesen og som er knyttet til kloroplastene i cellene. Kloroplastene inneholder også karotenoider (røde eller oransje karotener, gule xantofyller), men normalt er karotenoidfargen ikke synlig pga. den sterke klorofyllfargen. Ved noen mangelsykdommer, f.eks. nitrogen- eller jernmangel, eller ved dyrking av planter i mørke, dannes lite eller intet klorofyll, slik at blad og stengler blir gulaktige pga. karotenoidene. Gule og oransje høstfarger kommer frem på tilsvarende måte når klorofyllet blir nedbrutt.

Blomsterfarger skyldes dels karotenoider (gule, oransje, røde) i egne kromoplaster eller vannløselige fargestoffer i cellenes vakuoler (cellesaften). Pigmentene kan enten være gule flavonderivater eller blå eller røde antocyaniner. Antocyaninene skifter farge fra blå til rød når cellesaften blir surere (ved lavere pH). Slike endringer kan iakttas hos mange blomster, f.eks. forglemmegei. Antocyanin gir også farge i blad, f.eks. hos Coleus. Bladfargen hos f.eks. blodbøk og blodlønn skyldes en samtidig effekt av antocyanin i epidermis og klorofyll i assimilasjonsvevet. De røde høstfargene på blad fremkommer ved at det skjer en økt dannelse av antocyaniner, især i klart og kjølig vær. Hvit blomsterfarge skyldes lysrefleksjon fra luftfylte intercellularrom i fargeløst cellevev. Se også blomsterfarger.

Rødalgenes farge skyldes det røde fargestoffet fykoerytrin som dekker over klorofyllfargen. Blågrønnalgenes farge skyldes det blågrønne fargestoffet fykocyanin. Begge pigmentene er bundet til protein og er kjemisk beslektet med gallefargestoffene. Forekomsten av de to fargestoffene viser tilpasning til algenes voksested. Især er dette tydelig for rødalgene, som vokser på dypt vann der vesentlig gult og grønt lys trenger ned. Det er nettopp disse delene av spekteret som absorberes av fykoerytrin. Den absorberte lysenergien overføres så til klorofyll, som selv i liten grad absorberer disse spektralområdene. Gjennom klorofyll blir på den måten det absorberte lyset brukt til fotosyntese hos rødalgene. Brunalgenes farge skyldes karotenoidet fukoxantin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.