rødvalseslange

Rødvalseslangen har en kraftig, sylindrisk kropp med veldig kort hale. Diameteren på kroppen er stort sett den samme i hele lengderetningen. Skjellene er små og glatte. Øynene er meget små, reduserte og dekket av store sekskantede hodeskjell. Bukskjellene er bare litt bredere enn ryggskjellene.

Beina i kraniet er solid sammenføyet som hos valseslangene. Den beholder rester av et bekkenbelte og rudimentære baklemmer, som stikker ut som klolignende sporer på hver side av kloakkåpningen. Bunnfargen er vakkert rød med svarte bånd og uregelmessige tegninger. Den mangler gule tegninger, men ligner for øvrig mye på de giftige korallslangene. Dette er et eksempel på mimikry, beskyttelse ved å ha et utseende som ligner på en farlig art. Totallengden er sjelden over 70 centimeter, og hunnen er noe større enn hannen.

Arten opptrer med to underarter i det tropiske Sør-Amerika, særlig i Amazonas-bekkenet: Brasil, Venezuela, Ecuador, Colombia, Bolivia, Peru, Fransk Guyana, Guyana og Trinidad.

Regnskoger er viktige tilholdssteder, ofte nær vann. Den er påtruffet opptil 700 meter over havet.

Rødvalseslangen graver i bløt jord og oppholder seg mye av tiden under bakken. Men den kommer også opp på overflaten, der den kan være både dag- og nattaktiv. Den tilbringer også en del tid i vann.

De sammenvokste beina i skallen forhindrer den i å gape høyt, så den viktigste føden består av langstrakte virveldyr (ormeamfibier, frosk, små gravende slanger, beinløse øgler og ålelignende fisk), meitemark og insekter (biller). Den er i stand til å fortære byttedyr med samme kroppslengde som den selv.

Rødvalseslangen føder levende unger, inntil 24 i hvert kull.

Rødvalseslangen har en blanding av karaktertrekk som gjør det vanskelig å plassere den systematisk. Den blir betraktet som den slangen som har bevart mest av den opprinnelige formen til slangenes stamform, for eksempel den øglelignende skallen. I motsetning til tidligere blir arten ikke lenger betraktet som en nær slektning av valseslanger og dvergvalseslanger, men den står trolig nærmere boaslanger og tordenslanger.

• korallslanger
• slanger