Hode av Anilius scytale
Av .

Rødvalseslange, også kjent som falsk korallslange, er en art av slanger som finnes i de tropiske delene av Sør-Amerika. Den ligner de giftige ekte korallslangene av utseende, noe som trolig gir beskyttelse mot fiender. Den har et gravende levevis og lever av andre slanger, amfibier, insekter og ormer. Den har flere primitive trekk, for eksempel er kraniets knokler fast sammenføyd, og den kan derfor ikke åpne munnen like mye som andre slanger, og ikke fortære store byttedyr.

Faktaboks

Uttale
korˈallslanger
Også kjent som
. Familien heter Aniliidae; falske korallslanger
Vitenskapelig navn
Anilius scytale
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Rødvalseslangen er den eneste arten i familien rødvalseslanger.

Beskrivelse

Rødvalseslangen har en kraftig, sylindrisk kropp med veldig kort hale. Diameteren på kroppen er stort sett den samme i hele lengderetningen. Skjellene er små og glatte. Øynene er meget små, reduserte og dekket av store sekskantede hodeskjell. Bukskjellene er bare litt bredere enn ryggskjellene.

Beina i kraniet er solid sammenføyet som hos valseslangene. Den beholder rester av et bekkenbelte og rudimentære baklemmer, som stikker ut som klolignende sporer på hver side av kloakkåpningen. Bunnfargen er vakkert rød med svarte bånd og uregelmessige tegninger. Den mangler gule tegninger, men ligner for øvrig mye på de giftige korallslangene. Dette er et eksempel på mimikry, beskyttelse ved å ha et utseende som ligner på en farlig art. Totallengden er sjelden over 70 centimeter, og hunnen er noe større enn hannen.

Utbredelse

utbredelse av rødvalseslange
Utbredelse av rødvalseslange (Anilius scytale). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av rødvalseslange

Arten opptrer med to underarter i det tropiske Sør-Amerika, særlig i Amazonas-bekkenet: Brasil, Venezuela, Ecuador, Colombia, Bolivia, Peru, Fransk Guyana, Guyana og Trinidad.

Habitat

Regnskoger er viktige tilholdssteder, ofte nær vann. Den er påtruffet opptil 700 meter over havet.

Atferd

Rødvalseslangen graver i bløt jord og oppholder seg mye av tiden under bakken. Men den kommer også opp på overflaten, der den kan være både dag- og nattaktiv. Den tilbringer også en del tid i vann.

Føde

De sammenvokste beina i skallen forhindrer den i å gape høyt, så den viktigste føden består av langstrakte virveldyr (ormeamfibier, frosk, små gravende slanger, beinløse øgler og ålelignende fisk), meitemark og insekter (biller). Den er i stand til å fortære byttedyr med samme kroppslengde som den selv.

Reproduksjon

Rødvalseslangen føder levende unger, inntil 24 i hvert kull.

Systematikk

Rødvalseslangen har en blanding av karaktertrekk som gjør det vanskelig å plassere den systematisk. Den blir betraktet som den slangen som har bevart mest av den opprinnelige formen til slangenes stamform, for eksempel den øglelignende skallen. I motsetning til tidligere blir arten ikke lenger betraktet som en nær slektning av valseslanger og dvergvalseslanger, men den står trolig nærmere boaslanger og tordenslanger.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

rødvalseslange
Anilius scytale
GBIF-ID
2451673

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg