dvergvalseslanger

Dvergvalseslanger er en familie av krypdyr i underorden slanger. Dvergvalseslangene omfatter én slekt med tre kjente arter. Det er små, gravende slanger som ikke er giftige og finnes i Sørøst-Asia. Gruppen er svært dårlig kjent og mindre enn 15 eksemplarer er samlet i verdens museer.

Faktaboks

Også kjent som

Anomochilidae

Beskrivelse

Dvergvalseslangene er kraftig bygget, med smalt, konisk hode, kort, avrundet hale og sylindrisk kropp. Skjellene er små, glatte og glinsende. Øynene er reduserte, og venstre lunge mangler. Bunnfargen er rødlig, med hvite og gule mønster og et rødt halebånd. Totallengden kan bli drøye 50 centimeter.

Restene av et bekkenbelte er bevart i form av rudimentære bakbein som stikker ut som klolignende sporer på hver side av kloakkåpningen. Beina i kraniet er fast sammenføyet og tennene er redusert til tre i overkjeven og fem i underkjeven.

Utbredelse

De få funn som er gjort av disse tre artene er begrenset til Malaysia og Indonesia (Sumatra og Borneo).

Atferd

De har et gravende levevis, noe som vises klart av det solide kraniet og den utholdende muskulaturen i fremste del av kroppen.

Føde

Det solide kraniet hindrer dvergvalseslangene fra å gape høyt som de fleste andre slanger. Den viktigste føden er derfor virvelløse dyr, som meitemark. Trolig kan de også spise ormeamfibier og små slanger.

Reproduksjon

Omtrent ingenting er kjent om artenes reproduksjon, men det kan tyde på at de legger små kull med egg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg