engmarihånd

Engmarihånd, underarten uten bladflekker, grasmarihånd.
Engmarihånd, grasmarihånd
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Engmarihånd er en av de vanligere og mest utbredte av orkidéene i marihåndslekta. Blomstringstid for engmarihånd er forsommer til midtsommer.

Faktaboks

Etymologi

incarnata, kjøttfarga

cruenta, med blodrøde flekker

Også kjent som
Dactylorhiza incarnata
engmarihand
grasmarihånd/-hand: ssp. incarnata
blodmarihånd/-hand: ssp. cruenta

Beskrivelse

Plantene blir som regel mellom 15 og 40 centimeter høye og har vanligvis rundt tre store blader som er breiest innerst ved stengelen og smalner utover mot spissen. Hos noen planter er bladene tett besatt med mørke flekker på begge sider av bladene, mens noen planter er helt uten flekker. Plantene med flekka blader har også purpurfarga støtteblad i blomsterstanden og blomstene er alltid purpurfarga. Disse plantene regnes ofte som en egen underart, blodmarihånd. Hos plantene uten flekker på bladene er blomstenes grunnfarge enten purpur, lakserød eller i noen tilfeller hvit eller gulhvit. Bortsett fra hos de hvitaktige har alle varianter ulike tegninger i form av streker og prikker i mørkere farge på blomsten. Hvis de to variantene behandles som to underarter kalles formen uten flekker på bladene for grasmarihånd.

Blomstene har en ganske stor leppe som er lenger enn den er brei. De fem andre blomsterbladene er arrangert som hos andre marihåndarter: tre av dem som en hjelm over reproduksjonsstrukturene og åpninga til sporen og de to siste pekende skrått oppover og bakover. Engmarihånd, som andre marihåndarter, mangler nektar. Fruktene hos arten er en kapsel med ørsmå frø.

Utbredelse

Engmarihånd finnes på grasmyr og strandenger som regel på noe kalkholdig grunn. Arten forekommer spredd på Østlandet, men er ganske sjelden på Vestlandet til Nordfjord hvorfra den blir noe mer vanlig og forekommer spredt videre til sørlige Troms. Engmarihånd er sjeldnere lenger nord og er funnet nord til Tromsø og Karlsøy. Verdensutbredelsen er Europa og Asia.

Reproduksjon

Som de andre artene i slekta mangler engmarihånd nektar som belønning og er avhengig av såkalt «narrepollinering», som betyr at plantene ser ut som vanlige arter med belønning, men siden de ikke har noen belønning narres insektene, men forhåpentligvis bidrar de til pollinering før de lærer å unngå den narrende arten. Engmarihånd besøkes mye av humlearbeidere og dette kan være en delårsak til at narresystemet kan opprettholdes fordi det stadig klekkes nye arbeidere som er uerfarne plantebesøkere.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg