rødbuksalamander

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Rødbuksalamander er en amfibieart i ordenen haleamfibier, familien ekte salamandere, som er utbredt på vestkysten av det nordlige California. Der yngler den i elver med sterk strøm. Som navnet antyder, er buken intenst rød, og ved fare bøyer den hodet bakover og halen forover over ryggen slik at mye at buken blir godt synlig. Dette er en advarsel om at arten er giftig, faktisk har ett individ nok tetrodotoxin til å drepe et menneske.

Faktaboks

også kjent som:

latin Taricha rivularis

engelsk Red-bellied newt

Beskrivelse

Totallengden for voksne ligger mellom 14 og 19,5 centimeter. Rygsiden er brunsvart, mens buken er intenst rød.

Utbredelse

Rødbuksalamanderen har en noe flekkvis utbredelse i kyststrøkene av det nordlige California, nord for San Francisco Bay.

Habitat

Arten yngler i rene, hurtigstrømmende elver med steinsubstrat fra 150 til 450 meter over havet. Det ser ikke ut som den legger egg i stillestående vann. Mesteparten av året lever den på land i mange forskjellige skogtyper. Den er usedvanlig trofast mot sitt hjemmeområde og vender tilbake til samme parti av elven hver gang den skal reprodusere. Rødbuksalamanderen har den mest imponerende evnen til å finne tilbake til hjemstedet (homing) av alle amfibier. Av flere hundre individer som ble transportert cirka to kilometer vekk, hadde to tredeler funnet «hjem» etter fem år. Til og med eksemplarer som ble forflyttet åtte kilometer fant tilbake til utgangspunktet. Luktesansen spiller en viktig rolle for artens orienteringsevne.

Status

Arten er ikke utrydningstruet, men dens leveområder er under press fra menneskelig ekspansjon, intensivering av jordbruket og avskoging.

Atferd

Rødbuksalamanderen er for det meste nattaktiv. Mens den oppholder seg i vann i forplantningstiden, kan den også være i aktivitet om dagen. Den holder seg ofte i hulrom på skogbunnen, spesielt i tørketiden fra mai til oktober. Ungdyr lever en skjult tilværelse i skogbunnen helt til de blir kjønnsmodne.

Forsvarsmekanismer

Arten forsvarer seg mot predatorer ved hjelp av gift, varselfarger og spesielle positurer. Den røde undersiden er et kraftig varselsignal, og når den føler seg truet, eksponerer den buken, haken og halens underside ved å løfte hodet og halen og krumme dem over ryggen, en såkalt unken-refleks. Samtidig utskiller den gift. Både huden og eggene har høye konsentrasjoner av den sterke nervegiften tetrodotoxin. Produksjon av gift oppstår gjennom symbiose med spesielle bakterier. Selv om rødbuksalamanderen ikke er like giftig som sin slektning kaliforniarusalamander, T. granulosus, er giften likevel sterk nok til å drepe et menneske, og det har blitt estimert at ett individ produserer nok gift til å drepe 1200–2500 mus. På bakgrunn av dette er det få predatorer som prøver seg på å spise arten. Det synes imidlertid å foregå et evolusjonært kappløp mellom enkelte arter strømpebåndsnoker og salamanderen. Slangene blir mer og mer tolerante for giften, mens salamanderen gradvis utvikler sterkere gift.

Føde

De voksne lever stort sett av insekter som de fanger i skogbunnen. Mens de oppholder seg i vann, tar de ikke til seg føde. De akvatiske larvene fortærer stort sett alt de kommer over av smådyr de er i stand til å gape over.

Reproduksjon

Allerede i slutten av januar kan de første hannene begynne å vandre mot elven der de yngler. I forkant av vandringen ha de en periode der de spiser mye på land og bygger opp energireservene. Vårvandringen blir begunstiget av fuktig vær, og man kan ofte se dem i stort antall på veg mot yngleplassen. Vandringen er på sitt mest intense i begynnelsen av mars. Hannen kommer gjerne fram til elven 1–3 uker før hunnen. Under kurtisen forut for paringen, holder hannen fast i hunnen med et solid grep med forbeina og bakbeina. Deretter legger han en spermatofor på underlaget, og hunnen plukker den opp i sin kloakkåpning.

Eggleggingen skjer fra midten av mars til midten av april. Hunnen fester eggene i klaser på 6–16 på undersiden av steiner i sterk strøm. Diameteren på egget er gjennomsnittlig 2,6 millimeter. Tiden til klekking avhenger av vanntemperaturen. Den er målt til 30–34 dager ved 15 grader celsius og 16–20 dager ved 23 grader. Nyklekte larver måler 10–12 millimeter. Det tar 4–6 måneder før larvene metamorfoserer og går på land. Dette skjer sent på sommeren eller tidlig på høsten, og larvene har da en lengde på 45–55 millimeter. De voksne går på land i løpet av noen få dager etter egglegging. Hannene oppholder seg noe lengre i vannet enn hunnene. Hannene reproduserer årlig eller hvert andre år, mens hunnene som regel legger egg annethvert år eller sjeldnere. Den blir kjønnsmoden når den er 4–6 år gammel, stundom kan det ta inntil 10 år. Levealderen kan bli minst 18 år, trolig 20–30 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg