cyanamid

Cyanamid fremstilles ved å lede karbondioksid inn i en løsning av kalsiumcyanamid i vann, som illustrert i følgende reaksjonsligning:

HNCN^–(aq) + CO₂(g) + H₂O(l) → H₂NCN(aq) + HCO₃–(aq)

Cyanamid er fargeløst, krystallinsk og meget hygroskopisk. Det løser seg lett i vann, alkohol og eter.

Dersom man erstatter de to hydrogenatomene i cyanamid med kationer, får man et cyanamidsalt. Det viktigste cyanamidsaltet er kalsiumcyanamid, CaNCN.

I cyanamidprosessen, som er en kjemisk prosess utviklet av Adolf Frank i Tyskland og Italia i 1905, varmes kalsiumkarbid, CaC₂, opp til ca. 1050 °C i en nitrogenatmosfære:

CaC₂(s) + N₂(g) → CaNCN(s) + C(s)

Rent kalsiumcyanamid er fargeløst, men på grunn av tilstedeværende karbon er det tekniske produktet gråsvart. Blandingen går under handelsbetegnelsen Cyanamid, tidligere kalt kalkkvelstoff.

I saltsur løsning omdannes cyanamid til urea, (NH₂)₂CO.

Cyanamid blir brukt til fremstilling av den dimere forbindelsen dicyandiamid, H₂NC(NH)NHCN, som igjen blir brukt til å lage melamin og flere andre teknisk viktige produkter. Dicyandiamid er et hvitt krystallinsk stoff med smeltepunkt 205 °C. Det fremstilles teknisk direkte av kalsiumcyanamid/karbonblandingen ved behandling med vann og innledning av karbondioksid. Både teknisk cyanamid og dicyandiamid ble frem til 2002 fremstilt i Norge av Odda Smelteverk A/S, Odda.

• amider