Cyanamid, (av cyan-), H2N-C≡N: er amidet til cyansyren, HO-C≡N:.

Cyanamid fremstilles ved å lede karbondioksid inn i en løsning  av kalsiumcyanamid i vann:

HNCN(aq) + CO2(g) + H2O(l) → H2NCN + HCO3

Cyanamid er fargeløst, krystallinsk og meget hygroskopisk. Det løser seg lett i vann, alkohol og eter.

Erstatter man de to hydrogenatomene i cyanamid med kationer, fås cyanamidsalter. Det viktigste saltet er kalsiumcyanamid, CaNCN.

I cyanamidprosessen utviklet av Adolf Frank i Tyskland og Italia 1905, varmes kalsiumkarbid, CaC2, opp til ca. 1050 °C i en nitrogenatmosfære:

CaC2(s) + N2(g) → CaNCN(s) + C(s)

Rent kalsiumcyanamid er fargeløst, men på grunn av tilstedeværende karbon er det tekniske produkt gråsvart. Blandingen går under handelsbetegnelse Cyanamid, tidligere kalkkvelstoff.

 I saltsur løsning omdannes cyanamid til urea, (NH2)2CO..

Cyanamid blir brukt til fremstilling av den dimere forbindelse dicyandiamid, H2NC(NH)NHCN, som igjen blir brukt til å lage melamin og flere andre teknisk viktige produkter. Dicyandiamid er et hvitt krystallinsk stoff med smeltepunkt 205 °C. Det fremstilles teknisk direkte av kalsiumcyanamid/karbonblandingen ved behandling med vann og innledning av karbondioksid. Både teknisk cyanamid og dicyandiamid ble frem til 2002 fremstilt her i landet av Odda Smelteverk A/S, Odda.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.