cyansyre

Cyansyre er en kjemisk forbindelse av hydrogen, oksygen, karbon og nitrogen. Forbindelsen er en syre som har kjemisk formel HNCO. Cyansyre forekommer i en rekke isomere former, den viktigste er isocyansyre.

Den egentlige cyansyren, som har strukturformel H–O–C≡N, eksisterer etter alt å dømme ikke, verken i fri tilstand eller i form av sine salter. Hvis den overhodet eksisterer, er det bare i meget små mengder i tautomer likevekt med den isomere isocyansyren, som har strukturformel H–N=C=O. For denne er protonet bundet til nitrogen i stedet for oksygen.

Isocyansyre er i fri tilstand en fargeløs væske med frysepunkt −86,8 °C og kokepunkt 23,5 °C. Den har en stikkende lukt, er tåredrivende og fremkaller heftig smertende, hvite blærer på huden. Syren fremstilles i ren form ved tørr destillasjon av cyanursyre, (HOCN)₃, og den er bare stabil ved temperaturer under 0 °C. Ved høyere temperaturer skjer en eksplosjonsartet spaltning. Isocyansyren løses i vann og gir svakt sur reaksjon. Den hydrolyseres hurtig til ammoniakk og karbondioksid.

Saltene av syren, isocyanatene, ble tidligere feilaktig oppfattet som cyanater, avledet av syren HOCN. Isocyanatene lar seg lett fremstille ved oksidasjon av de tilsvarende cyanidene. For eksempel går kaliumcyanid, KCN, ved smeltning med blyoksid, PbO, raskt over i kaliumisocyanat, KNCO, etter reaksjonsligningen:

KCN + PbO = KNCO + Pb

Isocyanatene er fargeløse, ikke giftige, vannløselige salter som blant annet brukes ved varmebehandling av metaller og som middel ved bekjempelse av ugress (herbicider).

Andre isomerer av cyansyre er hydrogenfulminat (knallsyre), HONC, og isohydrogenfulminat (isoknallsyre), HCNO. Knallsyren er en giftig, ubestandig gass. Den avledede forbindelsen kvikksølv(II)fulminat, Hg(ONC)₂, eksploderer ved slag eller oppvarming og ble tidligere mye brukt som knallkvikksølv i knallhetter, men nå er den for det meste erstattet av andre stoffer, for eksempel blyazid.