ryllik

Ryllik. Nyseryllik til venstre, ryllik til høyre.

av . Begrenset gjenbruk
Et nærbilde av ryllikens blomsterstand viser hvordan den er oppbygget av mange små blomster.
Nærbilde av ryllik av . CC BY NC SA 3.0
Ryllik med blomsterbukk på. Søndre Sandøy, Hvaler.
av . CC BY NC SA 3.0

Ryllik, slekt i kurvplantefamilien. Ca. 200 arter, mest i Europa og Asia. Små blomsterkurver ordnet i halvskjerm. Randkronene tungeformet, skivekronene rørformet. To ville arter hos oss, nyseryllik og ryllik, A. millefolium. Ryllik er 30–50 cm høy, og har dobbelt finnete blad, småbladene er flikete. Hvite eller rødlige blomster. Ryllik er flerårig og sprer seg både med frø og jordstengler. Stengelavsnittene er korte. Den vegetative spredningen er derfor ikke stor, men til gjengjeld kommer lysskuddene svært tett. Ryllik vokser på tørr jord i store deler av landet i gressmark, på gårdstun, vei- og jernbaneskråninger. Planten kan være ugress i gammel eng og beite, der den gir lav avkastning, og pga. bitterstoffene fører til usmak på melk og melkeprodukter. Den er vanskelig å bekjempe uten å fornye gressarealet fullstendig. Høye doser av f.eks. mekoprop kan gi brukbart resultat.

Faktaboks

Etymologi
middelnedertysk rolek(e)
Også kjent som
røllik
Achillea

Ryllik er rik på bitterstoffer og sterktluktende, flyktig olje. Fra gammel tid brukt mot nær sagt enhver sykdom: mot forkjølelse, mage-brystsykdommer som te (f.eks. genippe-urt), mot sår og forstuinger et ekstrakt med alkohol. Ennå i dag beskrevet i de fleste farmakopéer under navn av «flos Millefolii». Begge de norske artene, samt noen utenlandske, blir dyrket i hager.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg