Gravøl, gjestebud som i gammel tid i Norge gjerne ble holdt sjuende dag etter dødsfallet og derfor kalles sjaund (av norrønt sjau, 'sju'). Til gravøl måtte alltid grannelaget bli innbudt, og det ble sett som en plikt å møte frem. Gravøl skulle likesom andre gravferdsriter føre den døde trygt over til de dødes verden og dessuten hindre ham i å gå igjen. Gravølet var ikke egentlig noen sørgefest; det var tvert imot meningen at man skulle være lystig og glad, for at avdøde skulle få bedre ro og hvile. Gravølet var forbundet med arveølet, hvor den avdøde odelsmanns arving høytidelig overtok styret av ættegården.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.