gravøl

Jomsvikingen Sigvalde jarl drikker minneskål i sin fars gravøl. Ifølge Olav Tryggvasons saga og Jomsvikingenes saga lovet Sigvalde samtidig å drepe den norske ladejarlen Håkon Sigurdsson, noe som ledet til slaget ved Hjørungavåg.

Gravøl var et gjestebud som i gammel tid i Norge gjerne ble holdt sjuende dag etter dødsfallet og derfor kalles sjaund (av norrønt sjau, 'sju'). Til gravøl måtte alltid grannelaget bli innbudt, og det ble sett som en plikt å møte frem.

Faktaboks

også kjent som:

sjaund

Gravøl skulle likesom andre gravferdsriter føre den døde trygt over til de dødes verden og dessuten hindre vedkommende i å gå igjen. Gravølet var ikke egentlig noen sørgefest; det var tvert imot meningen at man skulle være lystig og glad, for at avdøde skulle få bedre ro og hvile.

Gravølet var forbundet med arveølet, hvor den avdøde odelsmanns arving høytidelig overtok styret av ættegården.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg