krans (dekorativ ring)

Denne over 2000 år gamle bysten viser keiser Augustus. Han bærer en krans av ekeløv som viser hans status som pater patriae (landsfader). Bysten er nå i Glyptoteket i München.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

En krans er en ringformet sammenfletting av blomster og/eller blad. Den kan også være formet av metall. I oldtiden ble kransen mest brukt til hodepynt. Kransen ble brukt av egyptere, grekere, romere og israelitter, dels som hederstegn, dels som festtegn.

Faktaboks

Etymologi

Bruk i moderne tid

I vår tid er kransen vesentlig brukt ved begravelser (gravkrans) eller ved kranspåleggelser i forbindelse med spesielle markeringer (av for eksempel krigens falne), som æresbevisninger (laurbærkrans) ved idrettskonkurranser og til dekorasjon. Som et symbol på jomfruelighet bar bruder tidligere brudekrans eller brudekrone.

Før i tiden ble en samling av kranser lagt på hverandre på mønsåsen av et nybygg når takkonstruksjonen var ferdigreist, og begivenheten ble feiret med et kranselag. Nå bruker man oftest en granbusk med fargede bånd for å gjøre oppmerksom på at det er dags for et kranselag eller mønsåskanne. Får man ikke det innen rimelig tid, er tiden inne for å henge opp en figur i slitte arbeidsklær, i Trøndelag kalt «lørvkaill».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg