kirlianeffekten

Kirlianfotografi av koronautladning fra en finger.
Av .
Lisens: CC by 4.0
Av .

Kirlianeffekten er en fysikalsk-kjemisk prosess som gir fargebilder av en strålekrans omkring biologiske objekter, utviklet av russerne Semion og Valentina Kirlian. Effekten oppstår ved bruk av høyfrekvent vekselspenning. Effekten kan brukes til å lage kirlianfotografier, der man visualiserer koronautladning fra planter, dyr og mennesker. Fotografiene fremtrer som en strålekrans rundt den fotograferte gjenstanden.

Faktaboks

også kjent som:

kirlianfotografi

Historikk

I 1939 utviklet det russiske ekteparet Semion og Valentina Kirlian en ny fotograferingsteknikk og eksperimenterte de kommende årene med å lage kirlianfotografier av hender, blader og annet plantemateriale. Først i 1958 publiserte de sine resultater.

Dette arbeidet ble kjent i vesten først i 1970-årene. Effekten ble studert av russiske forskere i 1970-årene. Dette forskningsområdet har kun i liten grad vært fulgt opp i vesten, muligens fordi denne fotograferingsteknikken har vært mye brukt innen alternativ medisin som et verktøy for å stille diagnoser.

Bruksområder

Slike bilder har både vært brukt i kunstnerisk sammenheng og – mer kontroversielt – som hjelp til å stille diagnoser innenfor området alternativ medisin. Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at dette kan brukes som et hjelpemiddel til å fastslå en persons helsetilstand.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg