Kirlianeffekten, fysikalsk-kjemisk prosess som gir fargebilder av en strålekrans omkring biologiske objekter, effekten skyldes høyspenningsutladninger. Et biologisk objekt, f.eks. et blad eller en hånd som utsettes for høyfrekvent høyspenning, 100 kHz og 10–30 kV, vil lyse med et svakt lys. Dette lyset kan eksponeres på en fotografisk film. Noen mener at den observerte strålingen gjengir objektets «aura», en forestilling som savner vitenskapelig grunnlag. Kirlianfotografering har ingen medisinsk bruk.

Kirlianeffekten er oppkalt etter de russiske fysikerne Semjon og Valentina Kirlian, som oppdaget fenomenet i 1939 og publiserte resultatene i slutten av 1950-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.