Gottfried Wilhelm Leibniz
Gottfried Wilhelm Leibniz (1646–1716) var en representant for filosofisk spiritualisme. Innen filosofi er spiritualisme beslektet med idealisme og rasjonalisme.
Gottfried Wilhelm Leibniz
Av .

Spiritualisme er en metafysisk teori som går ut på at den absolutte virkelighet er av åndelig natur, og at den fysiske verden bare er dens ytre fremtoning.

Faktaboks

Uttale
spiritualˈisme
Etymologi
av latin ‘ånd’

Grunntanken i spiritualismen er at virkeligheten i en eller annen forstand er av åndelig karakter, det vil si immateriell. Mange filosofer, for eksempel Leibniz og Berkeley, var spiritualister i denne betydning.

I teologi

Spiritualisme er i teologi en lære som hevder at mennesket mottar den levende ånd (Den hellige ånd) umiddelbart fra Gud i sitt indre, og som mer eller mindre radikalt kritiserer kirkens ytre organisasjon.

Begrepet brukes om radikale reformatoriske retninger på 1500-tallet, se Thomas Müntzer og svermere.

Betegnelsen anvendes også om flere religiøse strømninger og retninger på 1800- og 1900-tallet influert av kristen mystikk og østlig religion og filosofi, for eksempel teosofi og antroposofi. Også en rekke nyreligiøse bevegelser rommer spiritualisme, for eksempel New Age. I moderne tid har spiritualisme ofte vært en reaksjon mot materialistisk og positivistisk naturvitenskap, blant annet som forsøk på å forsvare religionen og menneskets særegenhet og frihet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg