Spiritualisme er en metafysisk teori som går ut på at den absolutte virkelighet er av åndelig natur, og at den fysiske verden bare er dens ytre fremtoning.
Grunntanken i spiritualismen er at virkeligheten i en eller annen forstand er av åndelig karakter, det vil si immateriell. Mange filosofer, for eksempel Leibniz og Berkeley, var spiritualister i denne betydning.
Spiritualisme er i teologi en lære som hevder at mennesket mottar den levende ånd (Den hellige ånd) umiddelbart fra Gud i sitt indre, og som mer eller mindre radikalt kritiserer kirkens ytre organisasjon.
Begrepet brukes om radikale reformatoriske retninger på 1500-tallet, se Thomas Müntzer og svermere.
Betegnelsen anvendes også om flere religiøse strømninger og retninger på 1800- og 1900-tallet influert av kristen mystikk og østlig religion og filosofi, for eksempel teosofi og antroposofi. Også en rekke nyreligiøse bevegelser rommer spiritualisme, for eksempel New Age. I moderne tid har spiritualisme ofte vært en reaksjon mot materialistisk og positivistisk naturvitenskap, blant annet som forsøk på å forsvare religionen og menneskets særegenhet og frihet.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.