Analogmaskin, analog datamaskin, regnemaskin som benytter analog fremstilling av fysiske størrelser. Analogmaskiner har vært laget i mange former. Mekaniske analysatorer ble utviklet i mellomkrigstiden (særlig av V. Bush ved Massachusetts Institute of Technology), og et stort eksemplar ble i 1938 installert ved Astrofysisk Institutt i Oslo. Størst praktisk anvendelse har imidlertid de elektroniske differensialregnemaskinene hatt. Disse er spesielt egnet til å beregne dynamiske forløp i fysiske prosesser, som matematisk beskrives med såkalte differensialligninger. Prinsippet er at man kobler opp en elektronisk krets som har samme matematiske differensialligning som den fysiske prosessen, der elektriske spenninger på forskjellige steder i kretsen representerer forskjellige fysiske størrelser i prosessen. Ved å iaktta hvordan spenningene i den elektroniske kretsen varierer med tiden, kan man finne ut hvordan de fysiske størrelsene i prosessen vil oppføre seg. Videre kan man ved å forandre parametre i den elektroniske kretsen og iaktta virkningen, beregne hvilke parametre i den virkelige prosessen som bør endres for å oppnå det ønskede prosessforløp.

I dag har digitale datamaskiner nesten fullstendig overtatt for de analoge datamaskinene. Med passende programvare kan man i en digital datamaskin simulere dynamiske prosesser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.