programmering (IT)

Mye av det et gitt program skal gjøre, går igjen i andre programmer, for eksempel mottak av data fra diverse kilder, visning av tekst, museklikk og så videre. Derfor kan man spare utviklingstid ved å gjenbruke kode fra andre programmer når man lager et nytt. Dette har gitt opphav til ulike teknikker for programmering, som strukturert programmering og objektorientert programmering.

Det er en gjennomgående erfaring at det ikke lønner seg å utvikle et gitt system over mange år, for så med ett å gjennomføre det nye systemet med ett slag gjennom en stor organisasjon. Derfor velger man heller å dele opp et fremtidig omfattende system i mindre moduler som kan skrives og «settes i produksjon» en for en, før man tar fatt på den neste. Denne tankegangen kalles gjerne Rapid Application Development (RAD).

De siste årene er RAD-tankegangen utviklet videre ved at man i noen tilfeller finner det hensiktsmessig å komme ut av rytmen «kravspesifikasjon – design – utvikling – test», og heller trekke brukeren (kunden) med i utviklingen også av de mindre bitene av et program. Begrunnelsen for denne metoden, som ofte kalles Agile (engelsk 'smidig'), er at kravspesifikasjoner ofte blir så omfattende at store deler av systemet aldri lar seg realisere. Derfor starter man med de grunnleggende kravene for en første bit av fremtidens system, gjerne det som haster mest, og utvikler raskt en prøve som brukeren kan ta stilling til. Denne prosessen gjentas gjennom flere iterasjoner til delsystemet er modent nok til å tas i praktisk bruk. En iterasjon kan ta ned til et par uker, og det viser seg ofte at brukeren fortløpende justerer eller endrer de opprinnelige kravene.

Et viktig trekk ved moderne datasystemer er at programmer ikke fungerer hver for seg, men utgjør deler av et omfattende og komplisert system, slik at de må forholde seg til andre programmer. Dette stiller krav til at programmereren forstår det helhetlige miljøet programmet skal virke i. Ofte brukes betegnelsen arkitektur for de felles regler og betingelser som gjelder for alle programmer i et system.