Sankerib (Sennacherib), konge av Assyria (704–681 fvt.) og sønn av Sargon 2. Han ble drept av sin egen sønn Arda-Mulissi ca. 680 fvt.

Vi vet en hel del om Sanheribs regjeringstid. Mange innskrifter fra denne tiden forteller, i skrytende ordlag, om hans bragder. Rike relieffer er også gravd frem og finnes nå i British Museum i London. Sanherib omtales også flere steder i Den hebraiske bibelen (2. Kongebok, 2. Krønikebok og profeten Jesaja), og hans navn er derfor ennå kjent av mange. 

Fordi Sargon 2 stadig var ute i felten, hadde Sanherib mye av ansvaret for å styre Assyria allerede i farens regjeringstid. Etter Sargon 2s død flyttet Sanherib Assyrias hovedstad fra Dur Sharrukin til Ninive, som han bygde ut med 25 meter høye murer, store vannreservoarer og vakre bygninger. Sanherib forsøkte å fjerne mange av sporene etter faren, men måtte overta sin fars stridigheter med både Babylon og elamittene.

I 709 hadde Sargon 2 erobret Babylon og utnevnt seg selv til konge. Sanherib skulle overta etter ham, noe som ikke uten videre ble akseptert av babylonerne. Sanherib later ikke til å ha vært vel ansett i Babylon. Blant annet skal han ha unnlatt å gjennomføre de påkrevde ritualene til guden Marduks ære. En lokal leder tok derfor makten i Babylon gjentatte ganger. Kampen om Babylon pågikk i hele Sanheribs regjeringstid, med vekslende hell. Etter et større slag i 691 fvt. innledet assyrerne en beleiring av Babylon, som endte i 689 fvt. da Sanherib inntok Babylon, ødela både bygninger og templer og førte statuen av Marduk til Assyria. 

Sanherib kom også i konflikt med arameerne og med Juda rike i vest. Byene langs kysten, Sidon og Sur, og de tidligere mektige byene Ekron og Lachish, forsøkte å frigjøre seg fra assyrisk overherredømme. På et felttog vestover beseiret Sanherib en egyptisk hær som egypterkongen Shabaka hadde sendt for å hjelpe hans motstandere.

Bibeltekstene forteller at Saherib erobret alle de befestede byene i Juda. Byen Lakish ble erobret etter en lengre beleiring. En stor del av befolkningen ble drept, resten ble ført i eksil til Assyria. relieffer i Vestpalasset i Ninive bekrefter at disse hendelsene fant sted. Han beleiret også Jerusalem (2. Kongebok 18–19) der kong Hiskia holdt stand, oppmuntret av profeten Jesaja og av tilsagn om hjelp fra Egypt. Da Sanherib måtte dra bort, fordi det brøt ut pest i hans hær, ble dette tolket som Jahves inngripen på profetens bønn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.