Sigmund Mowinckel, født i Kjerringøy, Bodø, norsk teolog. Professor i Det gamle testamente ved Universitetet i Oslo 1922–54. Han studerte i Marburg og Giessen 1911–13, var universitetsstipendiat 1915–17, dr.theol. 1916, dosent 1917–22. Gjennom en rekke idérike verker vant Mowinckel internasjonal anerkjennelse som en av de fremste forskere på gammeltestamentlig område. Størst oppsikt vakte hans Psalmenstudien (6 bd., 1921–24), hvor han på epokegjørende måte tolket Det gamle testamentes salmer som kultisk diktning og derved tegnet et helt nytt bilde av Israels religionshistorie. Av hans store produksjon på GT-forskningens område kan nevnes Ezra den skriftlærde (1916), Jesajadisiplene (1926), Le Décalogue (1927), Hvordan G.T. er blitt til (1934), G.T. som Guds ord (1938), Han som kommer (1951), Offersang og sangoffer (1951, eng. rev. utg. 1963), Studien zu dem Buche Ezra-Nehemia (1964). Mowinckel gjorde hovedarbeidet med den norske vitenskapelige oversettelsen av Det gamle testamente.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.