Sigmund Mowinckel, født i Kjerringøy, Bodø, norsk teolog og bibelforsker, professor i Det gamle testamente ved Universitetet i Oslo 1922–54. Han studerte i Marburg og Giessen 1911–13, var universitetsstipendiat 1915–17, dr.theol. 1916, dosent 1917–22. Gjennom en rekke idérike verker vant Mowinckel internasjonal anerkjennelse som en av sin tids fremste forskere på bibelhebraisk litteratur og gammelisraelittisk religion. Størst oppsikt vakte hans Psalmenstudien (6 bd., 1921–24), hvor han på epokegjørende måte tolket Den hebraiske bibelens salmer som kultisk diktning og derved tegnet et helt nytt bilde av det gamle Israels religionshistorie. Av hans store produksjon kan nevnes Ezra den skriftlærde (1916), Jesajadisiplene (1926), Le Décalogue (1927), Hvordan G.T. er blitt til (1934), G.T. som Guds ord (1938), Han som kommer (1951), Offersang og sangoffer (1951, eng. rev. utg. 1963), Studien zu dem Buche Ezra-Nehemia (1964). Mowinckel gjorde også hovedarbeidet med den norske vitenskapelige oversettelsen Det gamle testamente oversatt av S. Michelet, Sigmund Mowinckel og N. Messel, (5 bd., 1929–1963).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.