Mary Poppins

Den første norske utgaven av Mary Poppins (1949); omslag av . Gjengitt med tillatelse

Mary Poppins er en eksentrisk barnepike med magiske evner som er hovedperson i en serie barnebøker av P. L. Travers, utgitt fra 1934. Hennes berømmelse ble vesentlig forøket gjennom Disney-musikalfilmen fra 1964, med Julie Andrews og Dick van Dyke i hovedrollene.

I 2004 presenterte Cameron Mackintosh en scenemusikal basert på filmen, og i 2018 kom en oppfølger til den første filmen, Mary Poppins vender tilbake, med Emily Blunt i tittelrollen.

Bøkene og filmene

Med den magiske paraplyen kommer Mary Poppins svevende inn i og ut av barnas verden.

Mary Poppins som musikal i New York 2008 av . Gjengitt med tillatelse

Etter Mary Poppins i 1934 skrev Travers Mary Poppins Comes Back (1935) og Mary Poppins Opens the Door (1943). I den tredje boka forlater Mary Poppins familien Banks for godt, og forfatteren anså serien som avsluttet. Når Travers etter hvert lot seg overtale til å skrive flere bøker, ble handlingen i disse lagt til tiden mellom den første ankomsten og den siste avreisen.

Disse bøkene er Mary Poppins in the Park (1952) og Mary Poppins in Cherry Tree Lane (1982). Disse fem er alle oversatt til norsk. I tillegg laget Travers en alfabetbok – Mary Poppins From A-Z (1962) og Mary Poppins in the Kitchen (1975) som en blanding av fortelling og kokebok. Den siste boka er Mary Poppins and the House Next Door (1988).

Bøkene foregår i London på 1930-tallet, mens 1964-filmen er lagt til London anno 1910. I bøkene er det fire barn i familien Banks, mens 1964-filmen har forenklet dette til to barn.

Filmen Mary Poppins vender tilbake foregår på 1930-tallet. Michael og Jane fra 1964-filmen blitt voksne, og kjemper for å beholde barndomshjemmet i 17 Cherry Tree Lane. Michael har tre egne barn, og Mary Poppins hjelper både barn og voksne.

Streng og mild

Mary Poppins framstår som en underlig og appellerende kombinasjon av trygghetsskapende, forvirrende og eventyrlystne egenskaper.

Bokversjonen av Mary er eldre, mer spydig, mer tverr og mindre billedskjønn enn filmversjonen. Julie Andrews ble først møtt med at hun var «for pen» til rollen.

Mary Poppins var allerede populær før Disney laget sin versjon, og Disney bidro til å forsterke inntrykket av Mary Poppins som den britiske ur-nannyen. Etter hvert har personen, og sangene fra filmmusikalen, gått inn i britisk og internasjonal populærkultur som en av de mest kjente figurene, som alle «kjenner litt».

I Alan Moores tegneserier The League of Extraordinary Gentlemen, hvor en rekke helter fra flere fiksjonsunivers møtes for å bekjempe ulike fiender, er det til syvende og sist Mary Poppins som må på banen for å bekjempe den siste fienden, Anti-Krist. Hun beseirer ham med gudsmoderlig, myndig væremåte og milde formaninger, og fienden forvandles til en fargekritt-tegning som vaskes bort av regnet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg