forkortet CA og Cal., ofte kalt Golden State, delstat i USA, ved Stillehavet, grenser mot Oregon, Nevada og Arizona, i sør mot Mexico; 423 967 km2 med 37 253 956 innb. (2010). Landets folkerikeste delstat og den 3. største i utstrekning. Hovedstad: Sacramento.
Natur
California kan deles inn i fire naturgeografiske hovedregioner: kystfjellene, den kaliforniske dal, Sierra Nevada og ørkenbassenget i sørøst. Langs kysten går en rekke parallelle fjellkjeder (Coast Ranges) avbrutt midtveis av San Francisco Bay, med høyder på 500–2000 moh. Bortsett fra San Francisco Bay er kystlinjen jevn, og fjellene faller bratt ned til havet nesten overalt. Bare få steder finnes en kystslette med særlig bredde. Tallrike forkastningslinjer bidrar til å gi landskapet et oppstykket preg, og området er sterkt utsatt for jordskjelv. Innenfor kystfjellene ligger den store kaliforniske dal (Central Valley), en slette oppfylt av elveavsetninger. Her løper elvene San Joaquin fra sør og Sacramento fra nord. Sammen danner de et stort delta ved utløpet i San Francisco Bay. Dalen er 720 km lang, og utgjør det fremste jordbruksområdet i delstaten. Øst for Central Valley ligger den høye fjellkjeden Sierra Nevada, en stor blokk av jordskorpen som ved forkastninger er hevet og stilt på skrå, med topper i 3000–4000 meters høyde, de fleste i fjellområdets østre del. Høyest når Mount Whitney, 4418 moh., det høyeste punkt i USA (bortsett fra Alaska). Sørøst for Sierra Nevada finnes platåer, og i sør den store Mojaveørkenen. Store områder ligger under havets nivå, lavest er Death Valley (86 muh.). Den 775 km2 store Salton Sea (71 muh.), ble dannet 1905–07 på grunn av oversvømmelse i Coloradoelven.
Befolkning
Mellom 1860 og 1960 fordoblet California sitt folketall i gjennomsnitt hvert 20. år, og passerte i 1960-årene New York som USAs folkerikeste delstat. Veksten har senere avtatt noe, men folketallet økte i perioden 1970–80 med 18,5 %, og i 1980–90 med hele 25,7 %, mot 9,8 % som var landsgjennomsnittet. Økningen 1990–2000 var 13,8 %.
Den etniske sammensetning er svært variert. I 2000 var 59,5 % av innbyggerne hvite, 6,7 % svarte, 10,9 % asiater og 1 % indianere. 32,4 % var av spansktalende (Hispanic eller Latino) herkomst, derav 25,6 % av meksikansk opprinnelse. I tillegg kommer et stort antall ulovlige innvandrere, vesentlig fra Mexico, anslått til 1–3 mill. Av USAs delstater har California det største antall spansktalende, indianere, kinesere, filippinere, japanere, koreanere og vietnamesere, og det nest største antall svarte.
3/4 av befolkningen er konsentrert til de tre største byregionene. 94 % bor i byer og bymessige strøk (2000), en høyere andel enn i noen annen delstat. Største byer er (2007): Los Angeles (3 834 300 innb.), San Diego (1 266 700 innb.), San Jose (939 900 innb.) og San Francisco (764 900 innb.). Hovedstaden Sacramento har 460 200 innb.
Næringsliv
I økonomisk forstand er California en stormakt. California er USAs ledende jordbruksprodusent, takket være en lang vekstsesong og utstrakt bruk av kunstvanning. 85 % av det totale jordbruksareal på 38,5 mill. dekar er under irrigasjon. De viktigste produktene er slaktekveg, meieriprodukter, bomull og vindruer. Delstaten produserer videre ca. 1/3 av landets frukt og grønnsaker, og har 90 % av vin- og brennevinsfremstillingen (se også californisk vin). Det dyrkes bl.a. appelsiner, sitroner, grapefrukt, foruten ferskener, aprikoser, plommer, pærer, epler, fikener og dadler; videre artiskokk, asparges, brokkoli, jordbær, salat, sukkerbeter, tomater og valnøtter. En stor del av innhøstningsarbeidet utføres av meksikanske sesongarbeidere. Produksjonen av tømmer overgås bare av Oregons, og California har større fiskefangst enn noen annen delstat, bortsett fra Alaska. San Diego og San Pedro (Los Angeles) leverer mesteparten av landets hermetiske størje, Monterey mesteparten av sardinene.
Gull ble funnet 1848, men produksjonen er i dag ubetydelig. Det utvinnes noe kobber, sink, bly, kvikksølv, sølv m.m. California er en av de tre ledende petroleumsproduserende delstater i USA, med en årsproduksjon på 260 mill. fat råolje (2001). De største feltene ligger ved Long Beach utenfor Los Angeles. De viktigste industrigrener er transportmiddel- og næringsmiddelindustrien. Store deler av den amerikanske produksjon av fly, raketter og romskip foregår i Los Angeles-området, flyindustri også ved San Francisco og San Diego. Elektronikkindustrien har i senere tid ekspandert kraftig, spesielt i den såkalte «Silicon Valley» mellom San Francisco og San Jose. I Los Angeles og i Richmond utenfor San Francisco er det bygd opp en omfattende petrokjemisk industri. Los Angeles (Hollywood) er sentrum for film- og fjernsynsindustrien. Turisttrafikken er også en viktig næringsgren. California har en rekke universiteter og andre høyere læresteder, mest kjent er University of California med anlegg flere steder, bl.a. i Berkeley ved San Francisco og i Los Angeles, og Stanford University i Palo Alto ved San Francisco.