Askepott

Askepott av . Falt i det fri (Public domain)

Askepott, figur i folkeeventyr fra mange land, er oftest den foraktede yngste datter eller stedatter som moren og søstrene setter til det tyngste og simpleste arbeid i huset, men som ved sin godhet og skjønnhet til slutt når frem til lykke og makt og vinner prinsen.

Faktaboks

Også kjent som
fra dansk Askepot

De eldste versjonene av eventyret finnes i kinesisk litteratur fra 800-tallet. I Europa er det nedtegnet ca. 500 versjoner av eventyret, med navn som Askepot (Danmark), Cendrillon (Frankrike), Cenerentola (Italia), Cinderella (Storbritannia) og Aschenputtel (Tyskland).

Hun er skildret blant annet hos Charles Perrault (i Contes de ma mère l'Oye, 1697) og brødrene Grimm (1812). Norsk tradisjon kjenner ikke Askepott-navnet, men et motstykke finnes i Kari Trestakk.

Askepott i film

Den mest berømte filmversjonen er utvilsomt tegnefilmen Cinderella (1950) produsert av Walt Disney, som bidro vesentlig til å gi eventyret ny aktualitet i etterkrigstiden. Det finnes også filmatiseringer av Perraults og brødrene Grimms versjoner av eventyret, og mange andre har benyttet selve temaet i forskjellige varianter.

Askepott i opera og ballett

Askepott-eventyret har vært benyttet mye i opera og ballett. Den mest kjente operaen er Rossinis La Cenerentola (1817) til tekst av Jacopo Ferretti etter en fransk libretto av Charles-Guillaume Étienne. Handlingen er her lagt til Italia på 1700-tallet. Videre har Jules Massenet skrevet Cendrillon (1899), til en libretto av Henri Cain basert på Perrault. Blant øvrige operaversjoner kan neves Ermanno Wolf-Ferraris Cenerentola (1900).

Sergej Prokofjev komponerte en ballett over temaet med koreografi av Rostislav Sakharov (1945); også koreografert av sir Frederick Ashton 1948.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg