Vilhelm Ekelund, svensk forfatter. Han studerte i Lund, hvor han kom i kontakt med symbolismen, spesielt den tyske varianten (R. Dehmel, S. George). Hans tidlige lyrikk er preget av skånsk natur og heimstadstemninger; individualistisk, skjønnhetsdyrkende og fylt av personlig smerte, med årene blir den strengere, med en klassisk reisning. I sin samtid stod han isolert, men stod etter hvert frem som en av 1900-tallets fremste svenske kritikere, og en forgjenger for den lyriske modernismen. Ekelund var en av sin tids fremste representanter for en humanistisk kulturtradisjon med dype røtter i svensk og europeisk idéhistorie.

Hele hans lyriske produksjon ble til fra 1900 til 1906; Vårbris (1900), Syner (1901), Melodier i skymning (1902), Elegier (1903), In Candidum (1905), Hafvets stjärna og Dithyramber i aftonglans (begge 1906). En rettssak gjorde at han 1908–21 måtte oppholde seg i Tyskland og Danmark. I denne tiden gikk han over til prosaen, essayet og aforismen. I den sentrale Antikt ideal (1909) gestalter han under innflytelse fra Nietzsche en individualistisk heroisme. Den kresne orakelattityden dominerer også i Båge och lyra (1912). Senere, under Danmark-oppholdet, blir tonen mildere.

Ekelund søker frem mot en syntese av antikk og romantikk, en utdypet klassisisme i Goethes og Emersons ånd, med innslag av kristen mystikk (Swedenborg). «Måtta», «jämvikt», «behärskning» er idealene i bøker som Nordiskt och Klassiskt (1914), Veri Similia (2 bd., 1915–16), Metron (1918), Attiskt i fågelperspektiv (1919) og På hafsstranden (1922). Fra og med Lefnadsstämning (1925) legger han i stadig dunklere formuleringer frem et program for en kulturell syntese mellom øst og vest.

Hans etterlatte dikt og selvbiografiske opptegnelser ble utgitt av N. G. Valdén i Hjärtats vaggvisor (1970) og Hemkomst och utflykt (1972). Samlinger av Brev kom i 1969 og 1970. En rekke etterlatte skrifter er dessuten blitt utgitt av Vilhelm Ekelund-samfundet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.