Richard Dehmel

Dehmel studerte filosofi og naturvitenskap i Berlin og Leipzig. Etter sin disputas i 1887 begynte han å arbeide i forsikringsbransjen. Først i 1895 var det mulig for ham å leve som forfatter på heltid. Han meldte seg frivillig som soldat i første verdenskrig.

Dehmel er særlig kjent for sin sanselige og erotiske lyrikk, som ofte, for eksempel i diktet Venus Consolatrix (1896) utfordret datidens moral og førte til at forfatteren ble politianmeldt. Han er en typisk representant for det wilhelminske Tyskland, for dets dets streben etter en ny Nietzsche-inspirert eros, som skulle være hinsides «godt» og «ondt». Dehmel var en grublende symbolist, som ville bryte nye veier for lyrikken og omforme dens språk.

Blant hans mest kjente diktsamlinger er Erlösungen (1891, Forløselser), Aber die Liebe (1893, Men kjærligheten), Weib und Welt (1896, Kvinnen og verden) og den lyriske romanen Zwei Menschen (1903, To mennesker). Hans selvbiografi, Mein Leben (1922, Mitt liv), kom ut posthumt.

• Tysklands litteratur

• Richard Dehmel i Projekt Gutenberg-DE
• Richard Dehmel i Deutsche Biographie