Ralph Waldo Emerson, amerikansk dikter og filosof. Etter studier ved Harvard og noen få år som lærer, ble han prest i en unitarmenighet i Boston. Hans kone døde i 1831 etter et års ekteskap, og året etter sa han fra seg sitt prestekall på grunn av uenighet om nattverdssakramentet. Disse to krisene hjalp ham å legge grunnlaget for hans filosofiske livssyn, som ble styrket og utviklet under en reise til Europa (1832–33), der han møtte Wordsworth, Coleridge og Carlyle og fikk kontakt med tysk idealisme.

Den puritanske arv, Platon, ny-platonismen, Østens religioner og Swedenborg hadde alle innflytelse på Emersons transcendentalisme, som fikk sitt første og fullstendigste uttrykk i Nature (1836). Hans filosofi ble aldri noe fasttømret system, men tok sitt utgangspunkt i det syn at Gud og skapning var ett (monisme). Ved å studere naturen kunne man komme i kontakt med det guddommelige, med «the Over-Soul» eller sjelen som er til stede i alle ting, også i mennesket. Ut fra dette kunne man også oppnå innsikt i det guddommelige ved selvkontemplasjon. For hver del av skapningen var et mikrokosmos, en gjenspeiling av helheten. I seg selv kunne mennesket finne de universelle moralske lover.

Emerson giftet seg på nytt i 1835 og slo seg ned i Concord, et stykke fra Boston. Her bodde bl.a. B. Alcott og H. D. Thoreau, og i 7–8 år møttes en del kunstnere og intellektuelle, The Transcendental Club, hjemme hos Emerson for å diskutere filosofi, teologi og litteratur. Et konkret resultat av disse sammenkomstene ble tidsskriftet The Dial, redigert av Emerson og Margaret Fuller.

I 1837 ble han invitert til å holde tale ved avslutningsfesten ved Harvard. Talen, The American Scholar, er blitt karakterisert som en intellektuell uavhengighetserklæring. Her hevdet han at Amerika måtte skape sin egen kultur og ikke bare leve på lånegods fra den gamle verden, og at hver generasjon måtte skrive sine egne bøker og ikke godta det som var tenkt av de gamle. Da han året etter holdt The Divinity School Address ved universitetets teologiske fakultet, der han tok avstand fra alle religiøse dogmer og satte frem sin tro på enkeltmenneskets egne religiøse opplevelser, ble han nektet adgang til Harvard i 30 år.

Emerson var en ettertraktet foreleser ved folkeakademier over store deler av landet. Fra 17-årsalderen hadde han ført dagbok, og denne gav råmateriale for forelesninger som i sin tur ble omarbeidet til essays, utgitt i flere bind. I Essays: First Series (1841) offentliggjorde han sentrale artikler som Self-Reliance, The Over-Soul og Circles. Med Essays: Second Series (1844) ble han kjent for et større publikum. Emersons essays utvikles ofte med assosiasjonssprang og bilder, virkemidler mer karakteristiske for diktet enn for sakprosa, men så hører også en del dikt med blant hans beste arbeider. Poems ble utgitt i 1850, og May-Day and Other Pieces i 1867. Av andre bøker kan nevnes The Conduct of Life (1860) og Society and Solitude (1870). Det finnes flere samlinger av hans arbeider, både dagbøkene (Journals) og korrespondansen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.