Vest-Oppland-bunaden

Vest-Oppland-bunaden
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Vest-Oppland-bunaden er en bunad fra Vest-Oppland. Det var fylkeslaget «Uppland» av Noregs Ungdomslag som i 1937–1939 jobbet fram bunaden. Arbeidet ble utført i samarbeid med Heimen Husflid i Oslo, og Halfdan Arneberg var konsulent. Bunaden har hentet broderiet sitt fra ei sledepute, og fasongen på livet har utgangspunkt i et bilde. Sølvet til bunaden er kopiert etter gammelt lokalt sølv.

I 1937 satte fylkeslaget Uppland ned ei nemnd som skulle arbeide med bunadsspørsmålet. De ville gjerne ta utgangspunkt i gamle klær fra Vest-Oppland, og satte i gang å leite. Om de ikke fant noe, eller om det de fant var uinteressant, veit vi ikke sikkert.

De endte opp med å ta utgangspunkt i ei brodert sledepute som var på garden Augedal i Brandbu. Puta er i tjukk blått vadmel, brodert med ullgarn. Motivene er stiliserte blomster og ranker. Blomstene har fasong som nellik og liljer, og det er brukt mange farger i broderiet. Puta ble forevist overlærer Halfdan Arneberg ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, og han meinte broderiet var et godt utgangspunkt for en bunad.

Så ble Heimen i Oslo kontaktet, og mønsteret ble tegnet ut av Ingeborg Stenseth. Ettersom en ikke hadde greid å finne noen gamle liv å bruke som mønster, ble det konstruert et skjøteliv fra et bilde. Broderiene fra puta ble overført til stakk, lue og lomme, mens livet fikk et enklere broderi. Bunaden var ferdig utarbeidet og satt i produksjon i 1939.

Draktdeler

Liv

Bunaden har et skjøteliv med inspirasjon fra rokokkopåvirkede snøreliv. Det lages i blått ullstoff, og har broderi av kryssesting og knuter som broderes etter at livet er montert. Det er brukt litt ulike blånyanser gjennom tida, og både klede og annet toskafts ullstoff har vært brukt. Foran har livet djup, firskåren halsringing og lukkes med små ringer som et kjede snøres gjennom. Livet sitter etter i bolen, og fra livlinja er det sydd på ei kappe med to oppsplittede skjøter foran. Midt bak går ryggstykkene helt ned, og har isydde kiler som danner vifteform.

Stakk

Stakken lages i samme stoff som livet, og er foldelagt med brei midtfold og resten av vidda spredd bakover slik at foldene møtes midt bak. Nederst er stakken brodert med motivet fra sledeputa. Grønne ranker slynger seg langsmed og oppover stakken, med mangefargede nellik- og liljemotiver.

Skjorte

Det ble lagd et utkast til kvinnebunad fra Hadeland rundt 1926–1927, og til den bunaden ble det komponert ei skjorte. En tok utgangspunkt i et brodert sjal fra Hadeland, med såkalt tambursøm. Denne bunadsskjorta ble nå tatt i bruk til Vest-Oppland-bunaden.

Skjorta lages i hvitt lin og har broderi på halskrage og håndlinninger. Den har nedbrettet krage og lukkes med ei til to søljer foran samt mansjettknapper i ermene.

Løslomme

Det er komponert ei lomme til bunaden, i samme stoff som stakken og med et broderimotiv foran. Lomma lukkes med metallås med krok som henges i stakkelinninga.

Hodeplagg

Bunaden har lue som hodeplagg. Den lages i samme stoff som stakken. Lua har rundet pull som er rynket i nakken og glatt tilsydd pannestykket. Det er enkle korssting langs framkanten og et brodert motiv på pullen. Slik broderiet framstår på lua og lomma, er det nesten direkte overført fra sledeputa.

Ytterplagg

Bunaden var uten ytterplagg fram til 1979. Da satte en komité i gang arbeidet med å skaffe et ytterplagg. De forsøkte å finne gamle keper, men fant visstnok bare keper som var brukt til kjolemote. Derfor ble det i stedet lagd en kep etter mønster av den standardkepen som Heimen fører til mange bunader. Den lages i samme stoff som resten av bunaden, er uten broderi og er fôret med rødt. Kepen er kort.

Understakk og strømper

Det er ikke bestemt noe om understakk til bunaden, men det anbefales å bruke en solid stakk som gir vidde til overstakken. Husfliden Gjøvik fører en understakk i samme røde stoff som fôret i kepen. Det brukes svarte strømper.

Metall

Etter at en hadde forsøkt å finne fram til et lokalt ytterplagg, tok en til å arbeide med eget sølv til bunaden. Det er bevart en del draktsølv fra Vest-Oppland, og Aagot Noss var inne i arbeidet som konsulent. Det ble bestemt at en skulle kopiere en stolpering og to søljer. Stolperingen har sølvplater formet som rocailler rundt ringen og den vertikale stolpen. Horisontalt foran sitter tornen som opprinnelig hadde funksjon som nål, men til bunaden valgte en å sette på en yngre type nål bak til å feste med.

Søljene er hjertesøljer med klipte eller støpte heng. Det er ei lita og ei litt større sølje, og begge har preg av både rokokko- og empiremote. I tillegg brukes mansjettknapper i sølv, og snøreringene og kjedet på livet er også i sølv. Lommelåsen har variert i utseende og utforming etter hva som fins i handelen, men brukes i dag sølvfarget.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg