Vest-Opplandsbunad

Bunaden har et skjøteliv med inspirasjon fra rokokkopåvirkede snøreliv. Det lages i blått ullstoff, og har broderi av kryssesting og knuter som broderes etter at livet er montert. Det er brukt litt ulike blånyanser gjennom tida, og både klede og annet toskafts ullstoff har vært brukt. Foran har livet djup, firskåren halsringing og lukkes med små ringer som et kjede snøres gjennom. Livet sitter etter i bolen, og fra livlinja er det sydd på ei kappe med to oppsplittede skjøter foran. Midt bak går ryggstykkene helt ned, og har isydde kiler som danner vifteform.

Stakken lages i samme stoff som livet, og er foldelagt med brei midtfold og resten av vidda spredd bakover slik at foldene møtes midt bak. Nederst er stakken brodert med motivet fra sledeputa. Grønne ranker slynger seg langsmed og oppover stakken, med mangefargede nellik- og liljemotiver.

Det ble lagd et utkast til kvinnebunad fra Hadeland rundt 1926–1927, og til den bunaden ble det komponert ei skjorte. En tok utgangspunkt i et brodert sjal fra Hadeland, med såkalt tambursøm. Denne bunadsskjorta ble nå tatt i bruk til Vest-Oppland-bunaden.

Skjorta lages i hvitt lin og har broderi på halskrage og håndlinninger. Den har nedbrettet krage og lukkes med ei til to søljer foran samt mansjettknapper i ermene.

Det er komponert ei lomme til bunaden, i samme stoff som stakken og med et broderimotiv foran. Lomma lukkes med metallås med krok som henges i stakkelinninga.

Bunaden har lue som hodeplagg. Den lages i samme stoff som stakken. Lua har rundet pull som er rynket i nakken og glatt tilsydd pannestykket. Det er enkle korssting langs framkanten og et brodert motiv på pullen. Slik broderiet framstår på lua og lomma, er det nesten direkte overført fra sledeputa.

Bunaden var uten ytterplagg fram til 1979. Da satte en komité i gang arbeidet med å skaffe et ytterplagg. De forsøkte å finne gamle keper, men fant visstnok bare keper som var brukt til kjolemote. Derfor ble det i stedet lagd en kep etter mønster av den standardkepen som Heimen fører til mange bunader. Den lages i samme stoff som resten av bunaden, er uten broderi og er fôret med rødt. Kepen er kort.

Det er ikke bestemt noe om understakk til bunaden, men det anbefales å bruke en solid stakk som gir vidde til overstakken. Husfliden Gjøvik fører en understakk i samme røde stoff som fôret i kepen. Det brukes svarte strømper.

Etter at en hadde forsøkt å finne fram til et lokalt ytterplagg, tok en til å arbeide med eget sølv til bunaden. Det er bevart en del draktsølv fra Vest-Oppland, og Aagot Noss var inne i arbeidet som konsulent. Det ble bestemt at en skulle kopiere en stolpering og to søljer. Stolperingen har sølvplater formet som rocailler rundt ringen og den vertikale stolpen. Horisontalt foran sitter tornen som opprinnelig hadde funksjon som nål, men til bunaden valgte en å sette på en yngre type nål bak til å feste med.

Søljene er hjertesøljer med klipte eller støpte heng. Det er ei lita og ei litt større sølje, og begge har preg av både rokokko- og empiremote. I tillegg brukes mansjettknapper i sølv, og snøreringene og kjedet på livet er også i sølv. Lommelåsen har variert i utseende og utforming etter hva som fins i handelen, men brukes i dag sølvfarget.