Thorvald Steen

Som lyriker har Steen sitt utgangspunkt i 1970-årenes politiske kamplyrikk, som han etter hvert utviklet i mer eksperimentell retning. Hemmeligstemplede roser (1983) er dikt fra arbeidermiljø i Oslo. Mer eksperimentell er Gjerrige fallskjermer (1985), med en særegen «kroppsmetaforikk» som legger vekt på en kropp som er utsatt for sykdom, ulykker, tortur, undertrykkelse – og opprør mot dette. Han hevdet at han ønsket å forene sosialrealisme og surrealisme, og typisk for stilen er følgende linjer: «Jeg så munnen din/to rødmalte snegler parrer seg./Øyenbrynene/sørgelige bretter på en bløt hatt./Tennene lyktraden rundt ei havn». Her er allerede den internasjonale orienteringen merkbar. Holdningen og billedspråket utvikles videre i Neonulvene, Månekisten og Ilden (1991). Sistnevnte markerte Steens norske og nordiske gjennombrudd som lyriker, og ble oversatt til svensk, dansk og engelsk.

I 1980-årene tok Thorvald Steen initiativet til den aksjonistiske poesigruppen Stuntpoetene sammen med blant andre Karin Moe, Triztan Vindtorn, Arne Ruste, Torgeir Rebolledo Pedersen, Jón Sveinbjørn Jónsson og Thor Sørheim.

Det er to sentrale årer i Steens skjønnlitterære forfatterskap: de historiske romanene og de selvbiografiske romanene. De sju historiske romanene starter med Don Carlos (1993) og avrundes med Påklederen (2023). Gjennom sine historiske romaner er Steen særlig opptatt av å avdekke Europas glemte historie, og han tar utgangspunkt i historiske skikkelser som Sigurd Jorsalfare, Snorre Sturlasson, Saladin, Richard Løvehjerte, Alexander den store og Enrico Dandolo.

Don Carlos markerte Steens internasjonale gjennombrudd som romanforfatter, sammen med oppfølgeren, Giovanni, som kom ut i 1995. Handlingen er lagt til Argentina i 1830-årene, der den italienske emigranten Giovanni Graciani møter Charles Darwin. Bøkene er idéromaner som tar opp religiøse, vitenskapelige og politiske emner, samtidig som de har sterke spenningselementer. De har relevans for vår egen tid, blant annet i diskusjonene omkring vold som politisk virkemiddel.

I senere romaner vender Steen blikket mot norsk middelalder, først i Konstantinopel (1999), som forteller om Sigurd Jorsalfares reise til Jerusalem og Konstantinopel. Her tar Steen et oppgjør med Snorre og senere historikeres fremstilling av Sigurd. Det er en roman om religiøs fanatisme med en kjærlighetshistorie innebygd. Stilen er knappere enn i de foregående romanene.

Den samme skrivemåten finnes i Den lille hesten (2002), som forteller om de fem siste dagene i Snorre Sturlasons liv. Det er en roman full av dramatikk, som gir et sammensatt bilde av den mektige høvdingen.

Arbeidet med de historiske romanene har ført til at Steen blant annet startet Saladin-dagene, som jobber for fredelig sameksistens mellom religionene, på Litteraturhuset i Oslo i 2008, og Konstantinopeluniversitetet på Nasjonalbiblioteket i 2012, sammen med professor Rasmus Brandt.

Den andre åren i Thorvald Steens forfatterskap tar utgangspunkt i hans eget liv og erfaringer med arvelig sykdom. Sentrale romaner her er Vekten av snøkrystaller (2006), Det hvite badehuset (2017) og Det siste fotografiet (2019). Her skriver han om temaer som han, i lanseringstidene av romanene, har kalt de viktigste for seg: Han skriver om skam og selvforakt knyttet til arvelig sykdom, og om det som han kaller samfunnsblikket på personer med alvorlig, kronisk sykdom. Både Det hvite badehuset og Det siste fotografiet ble nominert til den prestisjetunge Dublin Literary Award.

Steen har også utgitt bildebøker for barn, først i samarbeid med Malgorzata Piotrowska, senere med Marek Woloszyn.

Steen har gitt ut fire essaysamlinger. I Fra Reykholt til Bosporus beretter han om sine mange reiser rundt omkring i verden, samtidig som han risser opp den faglige og personlige bakgrunnen for sine historiske romaner.

Steen har skrevet en rekke skuespill. I 1996 ble De tålmodige satt opp på Nationaltheatret, mens Ørkenstormer, medforfattet med Tariq Ali, ble fremført på Nationaltheatret i 2010. Sistnevnte ble også sendt ut på turné med Riksteatret.

Nidaros ble satt opp i Nidarosdomen i 2013, mens Det hvite badehuset/Det siste fotografiet ble spilt på Rogaland Teater i 2021.

I 2021 regisserte Per Maning en dokumentarfilm om Thorvald Steen, Kunsten å plystre. Denne ble tildelt Den nordiske dokumentarfilm-prisen samme år.

Steen har reist mye for å drive research i forkant av sine litterære verk, men i enda høyere grad i sitt virke for ytringsfrihet og støtte til forfulgte dikterkolleger over hele verden. I 1991–1997 var han formann i Den norske Forfatterforening, og i denne perioden sørget han for at foreningen gav dette støttearbeidet høyeste prioritet. Senere har han holdt fast ved sitt engasjement, blant annet som medlem av foreningens internasjonale utvalg i 1997–2000.

Han har vært styremedlem i Norske PEN og styremedlem i International PEN Peace Committee.

• Handikapforbundets pris, 1992
• Gyldendals legat, 1994
• Æresmedlem av Den norske Forfatterforening, 1997
• Norsk grafisk forbunds kulturpris, 1999
• Doblougprisen, 2001
• Statsstipendiat fra 2002
• Saladin-prisen, 2014 (Tyrkia)
• Livsvernprisen, 2017

• Hemmeligstemplede roser (1983)
• Gjerrige fallskjermer (1985)
• Neonulvene (1987)
• Månekisten (1987)
• Ilden (1992)

• Tungen (roman, 1991)
• Don Carlos (roman, 1993)
• Giovanni (roman, 1995)
• Kongen av Sahara (roman, 1997)
• De tålmodige (dramatikk, 1997)
• Konstantinopel (roman, 1999)
• Luftskipet (noveller, 2000)
• Den lille hesten (roman, 2002)
• Kamelskyer (roman, 2004)
• Vekten av snøkrystaller (roman, Oktober, 2006)
• Det lengste svevet (roman, Oktober, 2008)
• Løvehjerte (roman, Oktober, 2010)
• Ørkenstormer = Desert storms (med Tariq Ali, dramatikk, Oktober, 2010)
• Balanse (roman, Oktober, 2012)
• Nidaros (roman, Oktober, 2013)
• Det usynlige biblioteket (roman, Oktober, 2015)
• Det hvite badehuset (roman, Oktober, 2017)
• Det siste fotografiet (roman, Oktober, 2019)
• Påklederen (roman, Oktober, 2023)

• Vindkommoden (med Per Maning, tekst/fotobok, 1985)
• En fallskjerm til folket (1995)
• Jungel. Essays om litteratur og politikk (1996)
• Fra Reykholt til Bosporus (2003)
• Den besværlige historien (2014)
• Min naive sjel (2024)

• Milly Meter og delfinene (med Malgorzata Pietrowska, 1990)
• Jeg er kanskje en fugl, sa Milly Meter (1991)
• Milly Meter og regnbuen (1992)
• Frosken og sjiraffen (med Marek Woloszyn, 1993)
• Da frosken og sjiraffen skulle stupe kråke (1993)
• Frosken og sjiraffen og stillheten (1995)
• Da piggsvinet skulle gjøre reven en tjeneste (2002)
• Noen ganger har du helt rett (2015)