Tagore, indisk forfatter, filosof og maler. Han var sønn av den religiøse reformator Devendranath Tagore (1817–1905) og tilhørte en slekt som har spilt en stor rolle i bengalsk kulturliv.

Etter studier i England bestyrte han i noen år familiens gods i Øst-Bengal (Bangladesh), noe som gjorde ham fortrolig med indisk landsbyliv. I 1901 grunnla han på sin eiendom Shantiniketan i West Bengal en skole hvor han ville oppdra ungdommen i frihet og indisk tradisjon. Den ble i 1921 til Vishva-Bharati-universitetet for humanistiske studier i Østens og Vestens kulturer. Tagore foretok lange reiser i Østen og til vestlige land. Han skrev på sitt morsmål bengali, men oversatte selv til engelsk en stor del av sin produksjon. En panteistisk religiøsitet gjennomstrømmer hans tidlige verker, men de to verdenskrigene fikk ham til å konsentrere sitt forfatterskap om menneskets plass og ansvar. Fremveksten av fascismen i Europa og de stadig vanskeligere forhold i India preger hans siste diktning fra 1930-årene, som han selv ikke rakk å oversette. Selv deltok han ikke aktivt i den politiske frigjøringsbevegelse, men gjorde likevel en stor innsats ved skolen i Shantiniketan.

Tagore er først og fremst lyriker. Det preger hele hans produksjon: dikt, sanger, dramaer. Novellene og romanene viser psykologisk sans og sosial interesse. Indisk mystikk får hos ham en forenklet, nesten allmenn form som er tilgjengelig også for europeere, selv om nok de allegorisk-lyriske dramaene aldri kom til å tilhøre repertoaret utenfor India. Med rot i indisk tradisjon, så vel klassisk filosofi og diktning som bengalske folkesanger, var Tagore åpen for påvirkning fra Vesten og søkte å forene det beste i begge kulturer. Av hans rike og mangeartede produksjon kan nevnes diktsamlingene Gitanjali (1910, norsk overs. Sangoffer, 1918, 1976), The Gardener (1913, norsk overs. 1915, 1965, nynorsk 1918), Fire-Flies (1918, norsk overs. 1926). Hans seneste dikt er oversatt til engelsk av Aurobindo Ghose: A Flight of Swans (1955), The Herald of Spring (1957), Wings of Death (1960). Lipika (1921, eng. overs. 1977) er en samling poetiske skisser.

Blant dramaene er The Postoffice (1912), The King of the Dark Chamber (1910) og Red Oleanders (1924) de betydeligste. Hans novellekunst er representert i samlinger som Hungry Stones (1916), Mashi (1918, et utvalg på norsk heter Heimkoma). Best blant romanene er Gora (1910) og The Home and the World (1916). Tagore skrev også filosofiske essayer, barnebøker, reiseskildringer og memoarer.

Tagore ble tildelt Nobelprisen i litteratur 1913.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.