Rose Ausländer

Rosalie Beatrice Scherzer, som hun egentlig het (navnet Ausländer tok hun da hun i 1923–1926 var gift med Ignaz Ausländer), vokste opp i en jødisk familie i Czernowitz i Bukovina, som den gang var en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn (senere tilhørte området Romania, i dag ligger det i Ukraina). I 1919 emigrerte hun til USA hvor hun blant annet arbeidet som sekretær og oversetter. I 1931 flyttet hun tilbake til Czernowitz.

I perioden 1940–1944, da byen var besatt av rumenske styrker som kjempet på Tysklands side i andre verdenskrig, levde hun i skjul i gettoen i byen. Da gettoen ble befridd av Den røde armé i 1944, emigrerte hun på ny til USA, hvor hun ble boende til 1964. Etter et kort opphold i Wien bosatte hun seg i 1965 i Vest-Tyskland hvor hun levde resten av sitt liv. De siste årene levde hun svært tilbaketrukket og konsentrerte seg så å si utelukkende om å skrive.

Rose Ausländer debuterte som lyriker i ulike tidsskrifter allerede fra 1928. Bokdebuten, Der Regenbogen, kom i 1939. Første samling etter andre verdenskrig var Blinder Sommer (1965), samme år kom også Schallendes Schweigen og Kindheit 1. I 1967 fulgte Sechs Gerechte (1967). Utover i forfatterskapet blir tekstene stadig knappere i tonen, parallelt med utviklingen av et metaspråklig nivå hvor hun reflekterer over sitt eget litterære språk, slik det kommer til uttrykk i blant annet Doppelspiel (1977), Mutterland (1978) og Ein Stück weiter (1979). Også diktenes form utviklet seg fra bruk av rim, faste metriske skjema og strofeoppbygging til frie rytmer og et mer ukonvensjonelt bildespråk. Blant hennes senere diktsamlinger er So sicher atmet nur der Tod (1983), Tränen (1984) og Ich spiele noch (1987). Posthumt kom Gedichte aus dem Nachlass (1990).

Som lyriker kan Rose Ausländer måle seg blant annet med Gertrud Kolmar, Nelly Sachs og Else Lasker-Schüler. Både biografisk og tematisk er det paralleller mellom Ausländer og lyrikeren Paul Celan, som Ausländer møtte for første gang i gettoen i 1944. Begge var tyskspråklige jøder fra Czernowitz, og begges forfatterskap tematiserer holocaust, fangenskap og lidelse. Minner fra byen der hun levde i mange år samt det jødiske samfunnet – inkludert religiøse tradisjoner – hun vokste opp i, står sentralt i forfatterskapet. Det samme gjør hennes egen erfaring med holocaust og forfølgelse, refleksjoner over eksil, hjemløshet, ensomhet og det å føle seg fremmed.

Selv om Rose Ausländer hadde publisert en rekke diktsamlinger, ble ikke forfatterskapet bredt kjent før på 1970-tallet, da hun fikk enn rekke utmerkelser, blant annet Droste-prisen (1967), Gryphius-prisen (1977) og Roswitha-medaljen stiftet av byen Bad Gandersheim (1980). I dag regnes Rose Ausländer som en viktig lyrisk stemme i annen halvdel av 1900-tallet. Et utvalg av hennes dikt ble i 2001 oversatt til norsk under tittelen Grønne mor Bukovina.

Hennes lyriske verk er tilgjengelig i både enkeltutgaver og som samlede verk (1976 og 1984–1990), og hun er representert i ulike antologier. Det samme gjelder essays og brev. Flere av hennes dikt er tonesatt. Rose Ausländer-foreningen forvalter blant annet forfatterens etterlatte skrifter, og forfatterskapet er gjenstand for forskning. I 2019 presenterte den ukrainske litteraturviteren Oxana Matiychuk forfatterens liv og verk, illustrert av Olena Staranchuk og Oleg Gryshchenko, i en grafisk roman: Rose Ausländers Leben im Wort.

• Tysklands litteratur
• Østerrikes litteratur

• Rose Ausländer i Deutsche Biographie
• Rose Ausländer i databasen FemBio (Frauen.Biographieforschung)
• Hjemmesiden til Rose-Ausländer-foreningen