Faktaboks

Gertrud Kolmar
Uttale
kˈolmar
Født
10. desember 1894, Berlin
Død
1943, Konsentrasjonsleiren Auschwitz
Levetid - kommentar
Dødsdato ukjent, sannsynligvis 4.3.1943
Snublestein for Gertrud Kolmar, Münchner Straße 18A, Berlin
Snublestein for Gertrud Kolmar, Münchner Straße 18A, Berlin

Gertrud Kolmar var en tysk forfatter. Hun var en av de mest begavede tyske kvinnelige lyrikerne i tida før andre verdenskrig, men få av hennes tekster ble utgitt mens hun levde. I 1943 ble hun, fordi hun var jøde, deportert til Auschwitz og drept.

Biografi

Gertrud Käthe Chodziesner, som hun egentlig het, vokste opp i en jødisk familie i Berlin. Hun var kusinen til Walter Benjamin. Navnet Kolmar brukte hun i første gang i 1917, som pseudoym, da hun debuterte som lyriker. Etter husstellskole utdannet hun seg til språklærer i engelsk og fransk. I en periode arbeidet hun som privatlærer og guvernante i ulike familier i Berlin, senere måtte hun, som ugift datter, ta seg av sine gamle foreldre.

I 1939 måtte Gertrud Kolmar og familien hennes forlate sitt hjem og ble innkvartert i et av de såkalte jødehusene i Berlin. Mens flere familiemedlemmer klarte å emigrerte, ble Gertrud Kolmar igjen sammen med sin gamle far; da han ble deportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt i 1942, var det ikke lenger mulig for henne å forlate Tyskland. Fra 1941 var hun tvangsarbeider i en rustningsfabrikk i Berlin. I månedsskiftet februar/mars 1943 ble hun deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz; sannsynligvis ble hun drept allerede samme dag som transporten hun var med ankom leiren: 4. mars 1943.

Forfatterskap

Lyrikk

Gertrud Kolmar debuterte som lyriker med Gedichte i 1917, og ble umiddelbart ansett for en stor lyrisk begavelse. I antologien Herz zum Hafen. Frauengedichte der Gegenwart (1933), utgitt av Ina Seidel og Elisabeth Langgässer, ble fire av hennes dikt valgt ut. I tidsrommet 1927–1932 skrev hun fire ytterligere diktsykluser: Weibliches Bildnis, Tierträume, Mein Kind og Bild der Rose, ingen av disse kom ut mens hun levde. Blant Kolmars mest kjente diktsamlinger er Preußische Wappen (1934) og Die Frau und die Tiere, som i 1938 kom ut på et jødisk forlag i Berlin, men kort tid etter utgivelsen ble forlaget stengt og opplaget destruert i kjølvannet av novemberpogromene.

I 1947 kom samlingen Welten (norsk oversettelse 2004 under tittelen Verdener) ut posthumt. Diktene ble skrevet høsten 1937, og svogeren hennes, som hadde tatt vare på manuskriptet, ga dem til Suhrkamp forlag i 1947. Welten ble dermed en av de aller første skjønnlitterære bøkene som Suhrkamp stod for etter andre verdenskrig. Flere samlinger fulgte på 1950- og 1960-tallet: Preußische Wappen i ny utgave, Die Frau und die Tiere (1938) og en rekke dikt som ikke ble publisert mens Kolmar levde, ble samlet i Das lyrische Ich, en utgivelse som blant annet Hermann Kasack bidro til å få publisert. Ytterligere utgivelser er blant annet Das Wort der Stummen. Nachgelassene Gedichte (1978) og Weibliches Bildnis (1987).

Kolmars tidlige lyrikk var konvensjonell i formen, men utviklet seg i retning av frie rytmer. Den kjennetegnes av et visjonært språk, som søker tilbake til det opprinnelige. Dette finner forfatteren blant annet i naturen, som framstår som trøst i en politisk situasjon som ble stadig mer uutholdelig for de tyske jødene. I flere dikt, blant annet i Im Lager (skrevet i 1933), beskriver hun det som ti år senere ble hennes egen skjebne: tilintetgjørelsen. Diktene framstår i økende grad som visjonære elegier, hvor det lyriske jeg forsoner seg med å dele skjebnen med sitt folk. I et brev til søsteren i eksil skrev Kolmar få uker før hun ble deportert at diktene hennes var skrevet på bakgrunn av avmakt og fortvilelse.

Prosa og dramatikk

Også i Gertrud Kolmars prosa er hennes tiltakende beskjeftigelse med skjebnen til det jødiske folket tydelig, det gjelder blant annet fortellingene Die jüdische Mutter (skrevet 1930, publisert 1965) og Susanna (skrevet 1940, publisert 2006). Også i den dramatiske legenden Nacht (skrevet 1938, publisert 1994) tematiserer forfatteren den jødiske skjebnen, i dette tilfellet i historisk forkledning fra keiser Tiberius’ tid hvor en jødisk ung kvinne, Ischta, skal ofres.

I dramoletten Möblierte Dame (mit Küchenbenutzung) gegen Haushaltshilfe (sannsynligvis skrevet 1939, publisert 1994) gir Kolmar et innblikk i hverdagen til de tyske jødene som er stuet sammen i de såkalte jødehusene, hvor menneskene ble tvunget til å bo sammen på liten plass i påvente av deportasjonen. Enakteren, som består av monologen til en kvinnelig beboer, viser Kolmars evne til karakterisere en person kun gjennom bruk av direkte tale, hvor menneskelige svakheter avsløres på en tragikomisk måte.

Et ytterligere tyngdepunkt i forfatterskapet kretser om den historiske skikkelsen Robespierre, som Kolmar kjente blant annet fra Georg Büchners drama Dantons Tod. Med utgangspunkt i Robespierre-skikkelsen skrev hun både lyrikk, essayet Das Bildnis Robespierre (skrevet i 1933, publisert først i 1965) og dramaet Cécile Renault (skrevet i 1934–1935, publisert 2005) hvor hun framstiller Robespierre som en ren, ubestikkelig frelserskikkelse.

Betydning

Som lyriker kan Gertrud Kolmar måle seg blant annet med Nelly Sachs og Else Lasker-Schüler. Som Sachs og Lasker-Schüler, ble også Kolmar fortrengt da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933. Først på 1950-tallet ble hun igjen kjent, først som lyriker, senere som prosaforfatter og dramatiker. Fra 1955 kom flere diktsamlinger ut i nye utgaver, som også inkluderte upubliserte manuskripter, blant annet Das Wort der Stummen. Nachgelassene Gedichte (1978) og Weibliches Bildnis (1987). På 1990-tallet ble først Kolmars prosatekster tilgjengelig, deretter også hennes dramatiske produksjon. I tidsrommet 1997-2005 ga Wallstein forlag ut en nyeditert verkutgave i flere bind, inkludert brev.

I 2019 opprettet onlineplattformen Fixpoetry en litteraturpris i hennes navn; prisen deles ut årlig til kvinnelige lyrikere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg