Petra Hůlová

Faktaboks

Petra Hůlová
Uttale
hu:lova:
Født
12. juli 1979, Praha, Tsjekkoslovakia (nå Tsjekkia)
Petra Hůlová i 2012

Artikkelstart

Petra Hůlová er en tsjekkisk forfatter. Hun hører til de mest nyskapende og særegne romanforfattere som har debutert etter 2000. Flere av romanene tematiserer kvinners møte med (den postkommunistiske) moderniteten og globaliseringen.

Hůlová har studert mongolsk og kulturteori. Hennes romaner utspiller seg i meget ulike miljøer og utmerker seg med særpregede fortellerstemmer og original språkbruk, inklusive bruk av talespråk. Hůlová demonstrerer i alle verkene sine en vilje til å oppsøke ømme punkter i samtidens Tsjekkia.

Forfatterskap

Debutromanen Paměť mojí babičce (Minne for min bestemor, 2002) foregår i Mongolia. Tre generasjoners kvinner forteller om tradisjonelle livsformers forfall. Romanen er gjennomvevd med mongolske ord og vendinger. I Mongolia foregår også Stanice Tajga (Taiga-stasjonen, 2008).

I kortromanen Umělohmotný třípokoj (En treroms av plast, 2006, dramatisert 2007) forteller en middelaldrende prostituert om sitt liv. Romanen er rik på nyord fra det seksuelle området. Også romanen Čechy, země zaslíbená (Bøhmen, det lovede land, 2012) blir fortalt av en kvinne, en ukrainsk emigrant. Hůlová setter her søkelys på den store ukrainske arbeidsinnvandringen til Tsjekkia.

Stručné dějiny Hnutí (En kort historie over Bevegelsen, 2018) skildrer et fremtidssamfunn der en totalitær feminisme har makten. Hůlová, som også er en engasjert og original samfunnsdebattant, ble på grunn av romanen anklaget for å forråde Tsjekkias spede kvinnebevegelse.

I romanen Strážci občanského dobra (Voktere av samfunnsgodet, 2010) er fortelleren en ung jente som er fult og fast overbevisst om den kommunistiske samfunnsordens fortrinn. Romanen bearbeider Tsjekkias kommunistiske fortid, også med bruk av markert fiktive innslag. En annen barneforteller opptrer i romanen Zlodějka mýho táty (Min pappas tyv, 2019), denne gangen en liten gutt som har vanskelig ved å forlike seg med oppdragelsesmetodene til hans fars nye kjæreste, ikke minst hennes regler for bruk av smarttelefon.

Med Liščí oči (Revens øyne, 2021) beveget Hůlová seg fra å skrive om barn og ungdom til å skrive for dem. Boken en ungdomsroman i fantasysjangeren. To tsjekkiske nåtidsbarn vender tilbake til 1968 og påvirker begivenhetene etter Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia.

Utgivelser

  • Paměť mojí babičce (Minne for min bestemor, 2002), svensk oversettelse Allt detta tillhör mig, 2011
  • Přes matný sklo (Gjennom matt glass, 2004)
  • Cirkus Les Mémoires (Sirkus Les Mémoires, 2005)
  • Umělohmotný třípoko (En treroms av plast, 2006), svensk oversettelse En plastig trea, 2015
  • Stanice Tajga (Taiga-stasjonen, 2008)
  • Strážci občanského dobra (Voktere av samfunnsgodet, 2010), svensk oversettelse För medborgarnas bästa, 2013)
  • Čechy, země zaslíbená (Bøhmen, det lovede land, 2012)
  • Macocha (Stedmoren, 2014)
  • Buňka číslo (Celle nummer, 2016),teaterstykke
  • Stručné dějiny Hnutí (En kort historie over Bevegelsen, 2018)
  • Zlodějka mýho táty (Min pappas tyv, 2019)
  • Liščí oči (Reveøyne, 2021)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg