Peters første brev, fork. 1 Pet, er rettet til kristne menigheter i Lilleasia. De kalles et hellig folk som lever «i fremmed land», dvs. i fiendtlige omgivelser, og borte fra sitt himmelske hjemland. De har også vært sosialt sårbare; mange av dem var slaver, og noen var kvinner med ikke-kristne ektemenn. Trengslene de utsettes for, tolkes som tegn på at enden er nær. I denne situasjonen formanes de til lydighet mot myndigheter og foresatte, og til tålmodig å tåle urett og lidelse slik Kristus gjorde det. Seg imellom skal de vise samhold, tjenestevillighet og gjestfrihet. Det er gjennom sine gode gjerninger de kan vinne andre. Teologisk har 1 Pet vært viktig for tanken om dåpen som grunnlag for «det alminnelige prestedømme» (2,5–10). Bemerkelsesverdig er også ideen om Jesu forkynnelse i dødsriket (3,19;4,6). Brevet ble antagelig skrevet i Roma (under dekknavnet Babylon) mellom år 70 og 90 i en krets som hadde kjent Peter og holdt ham i ære.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.