Peters første brev, fork. 1 Pet, er rettet til kristne menigheter i Lilleasia. De kalles et hellig folk som lever «i fremmed land», dvs. i fiendtlige omgivelser, og borte fra sitt himmelske hjemland. De har også vært sosialt sårbare; mange av dem var slaver, og noen var kvinner med ikke-kristne ektemenn. Trengslene de utsettes for, tolkes som tegn på at enden er nær. I denne situasjonen formanes de til lydighet mot myndigheter og foresatte, og til tålmodig å tåle urett og lidelse slik Kristus gjorde det. Seg imellom skal de vise samhold, tjenestevillighet og gjestfrihet. Det er gjennom sine gode gjerninger de kan vinne andre. Teologisk har 1 Pet vært viktig for tanken om dåpen som grunnlag for «det alminnelige prestedømme» (2,5–10). Bemerkelsesverdig er også ideen om Jesu forkynnelse i dødsriket (3,19;4,6). Brevet ble antagelig skrevet i Roma (under dekknavnet Babylon) mellom år 70 og 90 i en krets som hadde kjent Peter og holdt ham i ære.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.