Operasjon Rype

Mange av soldatene i Rype var rekruttert fra den amerikanske hærens 99th Infantry Battalion, som ble opprettet i 1942 for å drive geriljaaksjoner bak fiendens linjer. Flere av soldatene hadde norsk opprinnelse. Fra denne bataljonen ble en håndplukket styrke på omkring 80 mann, som fikk betegnelsen «Norwegian Operational Group» (NORSO), overført til Skottland senhøsten 1943 og øremerket for innsats i Norge. Da allierte myndigheter som ledd i forberedelsene til landgangen i Normandie 6. juni 1944 innskrenket mulighetene for bruk av innsendte spesialstyrker, viste det seg vanskelig å finne et passende oppdrag. Størstedelen av NORSO ble derfor overført til Nord-Frankrike denne sommeren for å operere bak de tyske linjene og etablere kontakt med franske motstandsgrupper.

Da frigjøringen av Frankrike var gjennomført høsten 1944, returnerte NORSO til Skottland. En del av styrken ble så overført til USA for senere innsats i Kina med opplæring av lokale geriljaavdelinger, mens vel halvparten av mannskapene – med de beste norskkunnskapene og skiferdighetene – ble holdt tilbake for eventuelle operasjoner mot det tyskokkuperte Norge.

Rype var den første og eneste kombinerte ski- og fallskjermoperasjonen som amerikanske soldater gjennomførte under andre verdenskrig, og den bestod i hovedsak av nordmenn og norsktalende amerikanere. Soldatene i NORSO tilhørte «Special Operation Branch» (SO). SO som var en del av den langt større og mer overgripende etterretningsorganisasjonen Office of Strategic Services (OSS), kan regnes som det amerikanske motstykket til den britiske spesialtjenesten SOE. NORSOs øverstkommanderende var oberstløytnant Gerard Bolland, mens Rypes leder, major William E. Colby (1920–1996), senere ble sjef for etterretningstjenesten CIA (OSS’ etterfølger). Som norsk liaison fungerte offiseren og Kompani Linge-mannen Herbert Helgesen.

Rype, som var underlagt den interallierte ledelsen for spesialoperasjoner i Vest-Europa (Special Forces Headquarter), var den eneste amerikanske spesialstyrken som utførte sabotasje mot den tyske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig. Planleggingen av operasjonen startet i januar 1945 og ble utført i samarbeid med det britiske SOE (Spesial Operations Executive) og norske myndigheter (Forsvarets Overkommando). Tyske patruljer i det planlagte slippområdet samt vanskelige værforhold resulterte i at operasjonen ble forsinket med mer enn en måned.

Styrken som hoppet ut i fallskjerm over Gjevsjøen 24. mars, utgjorde snaut halvparten av de 36 utvalgte deltakerne. Reduksjonen skyldtes at tre av de i alt åtte slippflyene (B-24 Liberator) måtte gjøre vendereis på grunn av tekniske problemer og dårlig vær. I tillegg feilnavigerte det åttende flyet og droppet de fem ombordværende operatørene omkring 80 kilometer inne på svensk territorium. To påfølgende forsøk på å forsterke ekspedisjonen fra Storbritannia fikk begge fatal utgang. Tilbake fra nok et mislykket tokt styrtet et fly 30. mars ved Kirkwall på Orknøyene, og 13 av de 14 om bord omkom. 7. april styrtet et annet fly på Plukkutjønnfjellet i Snåsa, og alle 12 ombordværende besetningsmedlemmer og operatører omkom.

Målt i antall tapte menneskeliv ble Rype en kostbar affære, og sett i ettertid kan operasjonen neppe anses som å ha lønt seg. Jernbanesabotasjen hindret riktignok forflytninger langs Nordlandsbanen de to-tre siste ukene av krigen, men aksjonene kom for sent i gang til å få noen merkbar innvirkning på utskipingen av de tyske troppene til Tyskland. Det siste krigsåret var imidlertid amerikanerne gjennom OSS kommet tungt inn med våpen og utrustning til den militære motstandsbevegelsen i Norge, og Rype har i norsk krigshistorie blitt en påminnelse om USAs støtte til den norske motstandskampen. I nyere tid har operasjonen også blitt et viktig symbol for det senere samarbeidet og samvirket mellom norske og amerikanske militære avdelinger.

Trøndelag Heimevernsdistrikt (HV-12) sin innsatsstyrke, som ble opprettet i 2005, fikk navnet sitt etter denne operasjonen. Bygningen på Gjefsjøen fjellgård som ble brukt som hovedkvarter for Operasjon Rype var etter hvert i svært dårlig forfatning etter å ha stått tomt i mange år. I perioden 2018–2021 er bygningen restaurert av organisasjonen OSS Gjevsjøen. Den inneholder en utstilling om Operasjon Rype og er åpen for besøkende.

• Norge under andre verdenskrig
• motstandskampen i Norge
• sabotasje i Norge under andre verdenskrig
• OSS

• OSS Gjefsjøen

• Heimark, Bruce H. (1994): The OSS Norwegian Special Operations Group in World War II. Westport, CT.
• Lindgjerdet, Frode (2016): Kampen om Nordlandsbanen. Ares forlag,
• Lindgjerdet, Frode (2022): Operation Rype. A WWII OSS Railway Sabotage Mission in Norway, Casemate Publishers. Havertown PA.
• Nyquist, Gerd (1981): Bataljon 99. Aschehoug. Oslo
• Solhjell, Kåre Olav og Traphagen, Friedrich (2001): Fra krig til fred. Fokus på Snåsa og Nord-Trøndelag. Boksmia. Ål.